Overvåking av liten salamander

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
    • 2.4.2 Utgåtte lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Liten salamander tilhører amfibiene. Dyret lever på land, men trenger vann for å formere seg, legge egg og utvikle seg. Liten salamander er kjent fra 21 gytedammer i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Triturus vulgaris.

2.2 Rødlistestatus

Nær truet (NT).Status inntil 2006: Sårbar (VU).

Artsdatabankens begrunnelse.

2.3 Utbredelse

Liten salamander er kjent over det meste av landet opp til Trøndelag.

2.4 Lokaliteter i Norge

Angivelig flere tusen.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo

33 dammer. (21 i byggesonen og 12 i Marka).

1. Kongdammen v/Holmenkollbakken.
2. Bånntjernveien 5.
3. Borgenveien 20 B.
4. Bergdammen, Møllesvingen 20.
5. Bygdøy kongsgård.
6. Lindøydammen.
7. Hovedøya.
8. Bleikøydammen, Bleikøya, Oslo.
9. Malmøyveien 14.
10. Singasteinveien 11 B.
11. Øvre Prinsdal.
12. Postdammen, Kapt. Oppegårdsvei 8.
13. Herregådsveien, Øvre Ljan.
14. Lindbäckdammen.
15. Hovindammen.
16. Linderud gård, N dam. 4.
17. Micheletdammen.
18. Sølvdobla, Østmarka.
19. Hovedøydammen. 2006.
20. Svarta, Brannfjell ved Ekebergsletta. 2008.
21. Frederiksborgveien 12, Bygdøy. 2008.
22. Halsenenga, Bygdøy Sjøbad. 2008.
23. Dam, lok. 1, ved Hestejordene. 2008.
24. Dam, lok. 2 a ”Salamanderdammen”, ved Hestejordene. 2008.
25. Dam, lok. 4, ved Hestejordene. 2008.
26. Torgveien 50, Økern. 2008.
27. Jomfrubråtvn. 40, nedre (S) dam på Ekeberg. 2009.
28. Jomfrubråtvn. 40, øvre (Ø) dam på Ekeberg. 2009.
29. Olavsmyra, Østmarka. 2009.
30. Sølvdobla, dam på nordbredden, Østmarka. 2009.
31. Sprengtjern, Østmarka. 2009.
32. Holmendammen terrasse 7. 2013.
33. Thorleif Haugsvei 8. 2013.

2.4.2 Utgåtte lokaliteter i Oslo

Besserudtjernet. Utgikk omkring 2009.

Lutvannsleieren HV. Utgikk mellom 1996 og 2005.

2.5 Antall individer

2000-4000

2.6 Beskrivelse

Liten salamander blir 7-9 cm lang. Hannene utvikler kam på rygg og spord, samt blir fargerike når de kryper ut i gytedammen om våren. Lysebrun med svarte prikker. Orange buk. Blå og rød fargefelt på sporden. Hunnene er brune og endrer hverken form eller farge i vann.

2.7 Økologi

Oslo kommunes sterkeste bestand med liten salamander holder til i dammen på Ormøya.

Trives i åpent landskap med tilgang på fiskeløse vann.

Liten salamander finnes hovedsakelig i gytedam med stor salamander, men ikke like ofte i dammer med vanlig frosk, spissnutet frosk og padde.

2.8 Livssyklus

Eggene klekkes i vann der larvene utvikler seg og kryper på land i løpet av høsten. I enkelte tilfeller overvintrer larvene i gytedammen. De unge salamanderne lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de seg tilbake til dammen der de ble klekket for å formere seg. Overvintring skjer på land. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.

2.9 Historikk

Arten er første gang beskrevet av Linné 1758.

Liten salamander var et fast innslag i gårds- og isdammer inntil 1950-tallet og ble ansett som et vanlig dyr.

I 2005 begynt Norsk Naturarv rehabilitering liten salamander.

3. Formål

Det overordnete formålet er å kartlegge alle forekomster av gytedammer for liten salamander.

4. Overvåkingsprogram

Kartlegge bestander og bestandsutvikling.

Norsk Naturarvs «Overvåking av liten salamander» begynner i 2006.

4.1. Kortidsprogram

Sjekke tilstanden til kjente gytedammer i Oslo.
Anslå bestanden i kjente dammer.

4.2. Langtidsprogram

Kartlegge alle yngledammer i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Norge.

5. Beslektete tiltak

Oslo kommune: Friluftsetaten.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• enkel å overvåke
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Hovedproblemet for liten salamander er at gytedammene forsvinner. Hovedårsaken er at de planeres ut eller gror igjen. Planering skjer oftest i anledning husbygging og anleggelse av veger. Videre har drenering av dammer i anledning landbruk vært et problem. I tillegg har Brønnloven vært et problem. Denne loven har medført at en rekke dammer har blitt gjenfylt.

Gjengroing er et vesentlig problem. Dammene salamanderen lever i er næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Dette innebærer gjerne mye planter som på sikt tetter igjen dammen. Omliggende trær fører videre til at grener og løv faller ned i dammen. Mye råttent organisk materiale fører også til at oksygenet brukes opp slik at livet i vannet kveles. Over tid fortrenger massen åpent vann og dammen går over til sumptilstand.

Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter salamandere og spesielt deres yngel. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Norsk Naturarvs faktaside om liten salamander.

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Overvåking av liten salamander".

Prosjektleder: Leif Åge Strand.

På registrering:
2008-2009: Leif Åge Strand.
2005-2007: Leif Gjerde.

11. Referanser

• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2010.
• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3
• "Amfibielokaliteter i byggesonen. Supplerende og oppfølgende undersøkelser i Oslo (1999-2001)." Oslo kommune. Friluftsetaten.
• Sandaas, K. 1996: "Amfibier i Oslos byggesone. Status, utbredelse og forvaltning." Oslo kommune. Miljø- og næringsmiddeletaten.
• Strand, L. Å. 2006: Amfibienes bruk av dammer og tjern i Marka, Oslo kommune.

Til toppen av siden