Oslos natur er skapt og formet av eksotiske og dramatiske hendelser i nær og fjern fortid. En gang var landet et tropisk korallhav. Siden sprakk jordskorpen, og utallige vulkanutbrudd spydde ut lava. Istider har slitt landet ned og lagt igjen veldige voller med løsmasser. Alle disse prosessene har vært forutsetninger for at Oslo ble en by der den ligger ved fjorden, omgitt av langstrakte skogkledde åser, med vann, og daler som strekker seg innover i landet.
Akershus festning og Rådhuset sett fra Hovedøya.
Byens nedsenkete og lune beliggenhet gir varme somrer samtidig som
Golfstrømmen gir milde vintrer. De rådende klimaforholdene, geologien og topografien gir en mengde ulike naturtyper og utallige arter. En av spesialitetene er de varmekjære artene som en gang levde flere steder i Norge under varmeperioden for 5000–8000 år siden. Da været ble kjøligere, trakk artene seg sydover, men flere av dem har overlevd i Indre Oslofjord, mens de har forsvunnet fra resten av landet.
Bakkekløver, Oslos fylkesblomst, er en slik art.
Geologi
Oslo har gitt navn til det kjente
Oslofeltet. Osloområdet er helt enestående internasjonalt når det gjelder mulighetene for å se ulike geologiske prosesser.
De eldste bergartene i Oslo er
gneis med en alder på rundt en milliard år. Ekeberg og strekningen videre sydover på østsiden av Oslofjorden er bygget opp av dette grunnfjellet fra Jordens urtid.
Bergvegg av kambrosilur på Bygdøy. Bestumkilen i bakgrunnen.
For 600 millioner år siden ble landet oversvømt. Norge gikk over til å bli et grunt tropisk korallhav. I 200 millioner år var Oslo, likt store deler av landet ellers, ganske lik dagens Rødehav eller
Great Barrier Reef langs Australias østkyst. Leire og kalk bygget i løpet av denne tiden opp flere kilometer tykke lag med sedimenter. Disse avleiringene har siden blitt forsteinet til
kambrosilurske bergarter. Flere steder gir fossiler, fra den gangen landet var et hav, innblikk i hvordan miljøet så ut den gangen. Alle Oslo-øyene har sitt opphav i denne tiden.
Markas koller ble skapt av magma flere kilometer under bakken for omkring 250 millioner år siden. Siden den gangen har de overliggende steinmassene blitt slitt bort slik at de størknete smeltemassene ligger oppe i dagen. For øvrig finnes det også rester av stivnet lava i underjordiske sprekker. På Heggholmen finnes det gangbergarter av
rombeporfyr, som internasjonalt er en svært sjelden stein.
Osloområdet var også i sin tid et sted der vulkaner hadde utbrudd der lavaen fløt utover. Ullernåsen var i sin tid en vulkan, og det som gjenstår er resten av den nedslitte vulkankjernen.
Den vulkanske aktiviteten oppsto fordi landet begynte å revne for 300 millioner år siden, og
Oslo-riften
oppsto, som følge av kontinentaldrift. Prosessen som fant sted, liknet mye på den som i dag finner sted i
Rift Valley i Øst-Afrika. Idet landmassene sklir fra hverandre, synker midtpartiet ned. En slik prosess medførte igjen vulkansk aktivitet.
Kambrosilur, Nakholmen.
Siste istids morener har skapt Maridalsvannet og Bogstadvannet, og øvrige avsetninger av sand og leire har gitt grunnlag for Oslo som en jordbruksbygd.
Artsmangfold I Oslo kommune lever 80 % av alle arter registrert i Norge. Det medfører også en like stor andel utrydningstruete arter. Oslo kommune ligger helt i toppsjiktet i Norge for områder med det største artsmangfoldet og andelen
truete arter. Kjerneområdet for artsmangfoldet ligger i en T-form.
Slåtteeng, i Maridalen med rødlistearten solblom, som holdes i hevd av Maridalens Venner.
Marka.
Nederste belte av T-en strekker seg i en øst–vest-retning fra
Østensjøvannet til
Bygdøy gjennom Ekebergskråningen og
Hovedøya. Fra Hovedøya går det neste beltet til Mellomkollen gjennom
Maridalen. I denne T-en har Oslo sitt største artsmangfold og arter som finnes få andre steder i landet.
Planter
Indre Oslofjord ligger i toppsjiktet med hensyn til plantemangfold i Norge. Mangfoldet er hovedsakelig knyttet til kalktørrengene på øyene i Oslofjorden. Bygdøy har det største mangfoldet av planter med 796 arter av landets rundt 2000.
En av spesialitetene i Oslo er planten oslosildre, som i verden bare finnes i et belte fra Stockholm til Oslo. På Hovedøya står landets eneste ville bestand av bakkekløver (Oslos fylkesblomst), som er en levning fra varmetiden for 5000–8000 år siden.
Flytegro i Dausjøen. Fotografert 06.07.06.
En sjeldenhet både nasjonalt og internasjonalt er vannplanten
flytegro. Arten krever rent og næringsfattig vann og er å finne i drikkevannskildene til byen. Den største bestanden vokser i Maridalen og teller rundt 30 000 individer.
Orkideen knottblom er en art med sparsomme forekomster og få individer på hvert sted. Planten står i Nordmarka med færre enn 20 individer. Hele den norske bestanden med planten legekattemynte besto av 4–20 planter som sto opp av asfalten på Frogner.
Inntil 2001 vokste hele den norske bestanden av legekattemynte opp av fortauet på Frogner.
I tillegg skiller også øyene seg ut med et mangfold av sopp og moser. En global sjeldenhet vokser på Bygdøy. Arten er funnet bare to steder i verden, i Bærum og på Dronningberget på Bygdøy. Teoretisk kan hele verdens bestand bestå av disse to individene. Artens tilknytning til byen har gitt den navnet osloslørsopp.
Dyr Oslo har et rikt dyreliv betinget av topografien og botanikken. Den rike vegetasjonen og det varme klimaet gir svært gode forhold for insekter. I likhet med en del planter i Indre Oslofjord er også flere insekter levninger fra varmetiden for 5000–8000 år siden.
Få undersøkelser er gjort, men de som har funnet sted, tyder på et rikt mangfold med sjeldne arter, som
drakehodeglansbille,
alantstengelvikler og
sangsikade.
Til å være en by har Oslo svært mange dammer. Flere av dem er gytedammer for amfibier. I alt fem av landet seks amfibiearter lever i byen. Holmenkollen og Frognerseteren peker seg ut med Oslos største tetthet av amfibiedammer. En av de beste salamanderdammene er Besserudtjernet, unnarennet til Holmenkollbakken.
Liten salamander, hann.
Topografien og de vekslende naturtypene gir levested for fugler tilknyttet hav, ferskvann, fosser, kulturlandskap og skog. I tillegg bruker trekkfuglene Oslo om våren og høsten.
Foto: Samfoto. Hønsehauk; hann.
Langs fjorden ligger det sjøfuglkolonier på Bleikøykalven og holmene utenfor Malmøya, Nakholmen, Lindøya og Hovedøya. Fiskemåke, hettemåke og makrellterne danner de største koloniene. Maridalsvannet, Østensjøvannet og vannene i Oslo-marka byr på våtmarksområder og har et svært rikt fugleliv med bl.a.
storlom og
sivhøne. I Maridalens restaurerte kulturlandskap med dyrket mark, slåttenger og beitemark holder vipe og stær til. Ellers er Oslo-marka hekker
hønsehauk, vendehals og
fiskeørn
Elg ved Ullevollseteren.
Kalktørreng med knollmjødurt og blodstorkenebb på Nakholmen.