Overvåking av knottblom

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
    • 2.3.1. Lokaliteter i Oslo
• 2.4. Antall individer
• 2.5. Beskrivelse
• 2.6. Utbredelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Knottblom (Microstylis monophyllos) på Karrusputten, Lokalitet 1.1. Fotografert 14.07.06. Foto: Arild Andresen.

Knottblom tilhører orkidéfamilien. Vokser på våt, kalkrik moldjord, oftest på myrer.
Bestanden i Oslo besto i 2006 av 8 blomstrende individer og av 26 i 2009.
 

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Microstylis monophyllos.

2.2 Rødlistestatus

Sterkt truet (EN) (2006-kategori; kritisk truet).

Artsdatabankens begrunnelse.

2.3 Lokaliteter i Norge

Arten har bare sikre forekomster i Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark og Oslo.

Fåtallige, ukjent.

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

3.

Oversiktskart over alle kjente lokaliteter med knottblom i Oslo. Kart hentet fra www.kartiskolen.no.

Lokalitet 1. Dellokalitet 1, Karrusputten.
Lokalitet 1. Dellokalitet 2, Karrusputten.
Lokalitet 1. Dellokalitet 3, Karrusputten.
Lokalitet 2, Holbekken.
Lokalitet 3, H5 myr, Oslo.
(Lokalitet 4, Lusetjern. Utgår).

2.4 Antall individer i Oslo kommune

2015: 159 individer (62 blomstrende og 97 sterile).
2014: 109 individer (60 blomstrende og 49 sterile).
2013: 95 individer (60 blomstrende og 35 sterile).
2012: 113 individer (63 blomstrende og 50 sterile).
2011: 102 individer (65 blomstrende og 37 sterile).
2010: 71 individer (56 blomstrende og 15 sterile). Fra 2010 tok Norsk Naturarv med sterile individer i tellingen.
2009: 26 individer, alle i blomst.
2008: 4 individer, alle i blomst.
2007: 8 individer, alle i blomst.
2006: 8 individer, alle i blomst.
2005: Ingen individer sett. Siden planten er liten kan den lett oversees. Muligens ble det lett for tidlig.

2.5 Beskrivelse

Foto: Arild Andresen.

Knottblom blir 5-30 cm høy. Stengel 3-kantet med et eller to grunnblader, 1-7 cm lange. Aksen er 3-9 cm og med opptil 50 blomster. Blekgrønne blomster, 4-5 mm brede.

2.6 Utbredelse

Østlandet fra Hvaler i Østfold til Dovre i Oppland. Har i dag sikre forekomster i Østfold, Vestfold, Buskerud, Akershus (Asker (Bergsmarka)), Hedmark (Ringsaker (Lagestuen), Stor Elvdal (Svartåsen), Sør Odal (Hølmyra), Åmot (Skynna) og Oslo.

2.7 Økologi

Trives i kalk- og næringsrike myrer og kildredrag. Det er vanskelig å se at knottblom vokser etter et bestemt mønster på rikmyrene. Den står like gjerne i tett vegetasjon som i sti eller langs bekkekanter med blottlagt jord. Står både i solrike områder som i halvskygge, men liker ikke full skygge.

Knottblom opptrer etter Norsk Naturarvs erfaring aldri eller sjelden som enslige individer. Planten vokser i grupper der individene, blomstrende som sterile, gjerne står med noen ti-talls cm fra hverandre, eneste unntak forekommer med blomstrende og sterilt individ. Disse kan stå med en cm fra hverandre.

Gruppene med planter står på samme sted i mer enn fem år, for så å forsvinne spontant fra det ene året til det andre, slik det skjedde med lokalitet 1.3, Karrusputten.

Karrusputten. Knottblom trives i og ved skiløypa/stien som går over myra. Dette skyldes angivelig at den trenger blottlagt torv. Moderat slitasje er tilsynelatende en forutsetning for at den skal kunne spire og ikke utkonkurreres av andre arter.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra juni til juli. Blomstrer ikke hvert år.

2.9 Historikk

Første gang beskrevet av Linné i 1745. Arten hadde større utbredelse tidligere. Antagelig har den gått tilbake med siden skogsbeite med storfe er mindre vanlig. Trivdes antagelig med tråkkskader på myr der jorden blir blottlagt og frøene kan spire.

I 2005 inngikk knottblom i Norsk Naturarvs overvåkningsprogram.

3. Formål

Det overordnete formålet er få økt kunnskap om plantens utbredelse, antall, tilstand og utvikling.

4. Overvåkingsprogram

Norsk Naturarvs «Overvåking av knottblom» begynte i 2005.

4.1 Kortidsprogram

Kartlegge og overvåke alle lokaliteter i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:
Kritisk truet art.
Snever utbredelse og med få lokaliteter.
Kostnadseffektiv.

7. Tilbakegang og trusler

Knottblom har tidligere hatt en større utbredelse. Arten er tilsynelatende begunstiget av husdyrhold. Slått på myrene hindret døgress og større vegetasjon som busker unna. Seterdrift med dyr sørget for blottlegging av jord som skapte gode vilkår for arten. Fravær av slått og husdyrbeite har angivelig ført til tilbakegang.

Det kan ikke utelukkes at arten fra naturens side er sjelden i Norge.

8. Økonomi

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

10. Ansvarlig

Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av «Overvåkning av knottblom».

Prosjektleder: Roman Gramsz (2008-). Tor Øystein Olsen (2005-2007).

På registrering:

2010-2016: Roman Gramsz og Joanna Potocka.
2009: Tor Øystein Olsen, Arild Andresen, Roman Gramsz og Lars Ove Hansen.
2008: Tor Øystein Olsen, Arild Andresen og Roman Gramsz.
2007: Tor Øystein Olsen og Arild Andresen.
2006: Tor Øystein Olsen og Arild Andresen.
2005: Tor Øystein Olsen og Thor Furuholmen.

11. Referanser

• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2010.
• Artsdatabanken: Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.
• Mossberg, B. og Stenberg, L. 1995: Gyldendals store nordiske Flora (1999-2001). Gyldendal.

Til toppen av siden