Norsk Naturarv
blank
Hjem > Arkiv >  Frøbankprosjektet

Frøbankprosjektet

Norsk Naturarvs frøbankprosjekt er iverksatt for å sikre den fremtidige overlevelsen av utvalgte utrydningstruete planter.

Legekattemunte (Nepteta cataria)

Frø av legekattemynte. Planten var inntil frø ble samlet inn og dyrket ansett Norges mest truete plante. I 2011 og 2012 hadde den ingen individer på sin eneste opprinnelige lokalitet i Oslo.

Kriteriet for utvelgelsen av frø er lagt på kulturbetingete planter. Det vil si planter avhengig av eng og beitemark. Når hevden opphører eller endrer form mister arter tilknyttet denne spesielle naturtypen sine leveområder. (Omtrent halvparten av landets utrydningstruete arter er tilknyttet kulturlandskapet.) Per i dag finnes ingen konkrete nasjonale tiltak i offentlig regi for å redde utrydningstruete planter.

1. Innføring

Fra venstre til høyre; hvitmure, bulmeurt, lakrismjelt, eseltistel og ertevikke.

Formålet med Norsk Naturarvs frøbank er å sikre den nasjonale overlevelsen for et utvalg av utrydningstruete planter. Dette gjøres ved å samle inn, lagre, fornye og øke mengden med frø. Tiltakene er en oppfølging av Riokonvensjonen som Norge ratifiserte i 1992.

2. Frøbank

Frøenes spiringsevne beholdes best når de lagres kaldt og tørt. Frø kan imidlertid ikke lagres i ubegrenset tid. Mellom artene er det store forskjeller for hvor lenge spiringsevnen varer. Hos legekattemynte reduseres den kraftig etter bare et par år. Bulmeurtens frø kan derimot spire etter 800 år.

For å fornye og øke frømengden sår Norsk Naturarv frøene på gården Storbråten i Hole, Buskerud. Ville arter som dvergtistel, hvitmure osv. dyrkes i eng. Hver ville art teller mellom tre og ti individer. Kulturhistoriske planter dyrkes i urtehage og teller fra fem til åtti individer.

3. Beholdning

Elleve utrydningstruete planter.

Her finner du oversikt over kategoriene Ex, E, V og A.

Norsk Naturarvs frøbeholdning

Planter Status Lokaliteter i Norge Innsamlingsår
Hvitmure CR 4 2000
Ertevikke V Ukjent, få 2004
Dvergtistel EN 1 2000  
Bakkekløver R 2 2003

Kulturhistoriske planter

Eseltistel E 1 2004
Hunderot E 3 2002
Legekattemynte CR 3 2001
Løvehale E 5 2001 og 2004
Isop V 2 2004
Giftkjeks V Ukjent, få 2004
Bulmeurt - Ukjent, få 2002

4. Kriterier for valg av arter:

rødlistestatus og sjeldenhet

små bestander

utsatte bestander

5. Historikk

Dvergtistel
Dvergtistelens levested ble lovlig bygget ut. Myndighetene hadde ingen kommentar selv om dette vare Norges eneste forekomst. Arten ble reddet av en entusiast fra Norsk Botanisk Forening som ba utbygger om å spare planten.

Idéen om en frøbank begynte i 2000. Dette året ga det offentlige løyve til full utbygging av levestedet til en av Norges mest truete planter; dvergtistel. Dette var landets eneste bestand bestående av rundt 60 individer på 3 m2.

Legekattemynte

Kulturhistoriske planter står ofte på uegnete områder og må såes på hensiktsmessige steder.

I 2001 ble legekattemynte lett opp. Hele den norske bestanden besto av 4 individer i en asfaltsprekk på et fortau. For å gi legekattemynten en framtid måtte frø samles inn og dyrkes et annet sted. Dermed begynte frøbankprosjektet.

Bakgrunnen for innsamlingen er todelt:

kostnadseffektive

ville arters leveområder her intet vern og derfor utsatt for tekniske inngrep. Fravær av skjøtsel er et annet problem

Frøbanken begynte på privat initiativ og videreføres av Norsk Naturarv.

6. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak:

6.1 Kortidsprogram

Samle inn frø fra tre direkte truete og sårbare arter hvert år.

6.2 Langtidsprogram

Samle inn frø fra 50 direkte truete og sårbare plantearter i Norge.

7. Beslektete tiltak

Svalbard globale frøhvelvs offisielle nettsted.

8. Tilbakegang og trusler

Tekniske inngrep som hus- og vegbygging fjerner livsgrunnlaget. Leveområdene til utrydningstruete arter har ikke noe automatisk vern. Det finnes ikke noe lovhjemmel for å forhindre tekniske inngrep i deres leveområder.

Hovedproblemet er imidlertid gjengroing. Gjengroing som følge av opphør av hevd medfører at naturtypen endrer seg. Lysåpne enger og beitemark går over til å bli skyggefull skog med en helt annen vegetasjonstype.

Et problem Norsk Naturarv møter på når stiftelsen oppsøker utrydningstruete planter for å samle inn frø er at flere arter rett og slett har gått ut fra sine tidligere lokaliteter. Frøinnsamling blir dermed langt mer krevende en forutsatt.

Et nytt problem Norsk Naturarv måter på er at flere av plantene nå er fredet dermed er det også ulovlig å samle inn frø. Det medfører at stiftelsen ikke får samlet inn frø fra flere nye arter.

9. Økonomi

År Kr Finansiert av
2010-2015 0 NN
2009 30 000 NN
2008 30 000 NN
2007 30 000 NN
2006 60 000 NN
2005 60 000 NN
2004 128 000 MA, NBFØ og NN
2003 48 000 NN
2002 32 000 P
2001 32 000 P
2000 32 000 P

Stiftelsen Miljøansvar (MA), Norsk Botanisk Forening (Østlandsavdelingen), privat (P) og stiftelsen Norsk Naturarv (NN).


dot


blank

Blank

Årets
Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
Flytegro Breisjøen 2024
Les mer...


Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
Blyttia forside flytegro
Les mer...


Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

Les mer...


Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Les mer...


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Les mer...


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Les mer...


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Les mer...


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Les mer...

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv