Målkonflikt mellom bever og myrreservater

Lørensetertjern naturreservat og Karusspytten naturreservat

Av Tor Øystein Olsen

Reservatene ble først fredet ved forskrift 1981: Forskrift om fredning for Lørensetertjern/Karusputten naturreservat, Oslo kommune.

Kart fra Kartverket.

Lørensetertjern naturreservat: https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001823

"Formålet med fredningen er å bevare et område med myr, med variert vegetasjon hvor flere sjeldne og kravfulle arter forekommer."
Verneforskrift: https://lovdata.no/forskrift/2002-06-14-555
Først fredet 1981. Ny forskrift 2002.

Karusspytten naturreservat: https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001822

"Formålet med naturreservatet er å bevare et lite påvirket skog- og myrområde med mange spesielle vegetasjonstyper og en artsrik flora med næringskrevende og sjeldne arter. Kalkrik berggrunn, klimaforhold og urørthet gjør at området har en spesiell betydning for biologisk mangfold."
Verneforskrift: https://lovdata.no/forskrift/2010-12-17-1631
Først fredet 1981. Ny forskrift 1995 og 2010.

Knottblom (Malaxis monophyllos) er fredet ved egen forskrift fra 2001

Synonym: Microstylis monophyllos

Knottblom (Malaxis monophyllos) i Karrusputten naturreservat. Fotografert 14.07.06. Foto: Arild Andresen.

Forskrift om fredning av truede arter fra 2001, som knottblom (Malaxis monophyllos):

https://lovdata.no/forskrift/2001-12-21-1525

Artsdatabanken knottblom: https://artsdatabanken.no/arter/takson/199366

Norsk Naturarv har overvåket og kartlagt knottblom

Norsk Naturarv: Overvåking av knottblom (Malaxis monophyllos) siden 2005: https://www.naturarv.no/index.php?id=287661

Roman Gramsz har levert årlige rapporter i perioden 2008–2024; se nederst som vedlegg: https://www.naturarv.no/index.php?id=287661

Forekomstene av knottblom er antakeligvis ikke direkte berørt av beverdemningene.

Det faglige grunnlaget for opprettelsen av naturreservatene

Fra Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum. Rapport i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Miscellanea 7: 1-69.

https://www.nb.no/items/d441066ea9f0e7f836c35018a72b26e8?page=17&searchText=Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum

https://www.ntnu.no/documents/10476/18307797/7+Oslo-Asker-B%C3%A6rum_Misc7%281972%29.pdf

Utdrag fra rapporten:

Oslo-Asker-Bærum_Misc7(1972)- Lørensetertjern.pdf

Myrtelg Thelypteris palustris (= Dryopteris thelypteris) hos Artsdatabanken.

Vurdering av vernekriterier og samlet vernevudering

Slåttemyra er særlig verneverdig med fylt stjerne i øst, mens lokalitet 1 åpen stjerne er Lørensetertjern og Karusspytten.
Fra Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum.

Samlet vernevurdering
Lørensetertjern og Karussputten ble av Asbjørn Moen vurdert som 1.c. Særlig verneverdig nasjonalt; spesialområde, i 1972
"1.c. Særlig verneverdig nasjonalt; spesialområde. Myrene i denne gruppe er oftest små, men har høgeste verneverdi. En stor del av myrene er små rikmyrer i låglandet. Rike myrer dannes bare i områder med kalkrik mineraljord, og i låglandet i Sør-Norge fins dette så godt som bare i områder med høg befolkningskonsentrasjon. Dette har gjort at viktige typer av rikmyr, som er særlig godt egnet til dyrking, er i fare for å forsvinne fra vårt land. Også rikmyrarter er i fare for å bli utryddet. I gruppe 1.c. inngår også små myrer som representerer spesielle forhold med hensyn til myrstruktur og utforming." Fra samlet vernevurdering av Asbjørn Moen 1983.

Asbjørn Moen 1983: Vurdering av vernekriterier.
Fra: Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-4: 1-138.

Fra årsmelding Maridalens Venner 2025:

Om myr, torv og grunnvann

"Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegnes altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser som er i aktiv vekst.

Grunnvann omfatter alt vann under grunnvannsspeilet, det vil si det høyeste nivået i bakken der det finnes fritt vann. Grunnvannsspeilet på myr, er øverste nivå der alle porer er vannfylte. 

Det er behov for å se nærmere på begreper som myr og torv og grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter. Å skille mellom ferskvann, våtmark (der en skiller mellom med torvproduksjon, som er myr, og uten torvproduksjon, som sumpskog) og fastmark, er helt avgjørende om en skal forstå hva myr er. 

Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Myrdannelse er avhengig av et grunnvannsspeil nær markoverflata, som gir stabil høy markfuktighet og resulterer i et miljø som er oksygenfattig nesten helt opp til markoverflata gjennom mesteparten av året. Bare der grunnvannet står tilstrekkelig nær markoverflata domineres samfunnet av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold (myr- og kildearter). Mange arter som er tilpasset å vokse i myr, kan også vokse i sumpskog (altså våtmark uten torvproduksjon), på fastmark (mest fuktig) og i åpent vann. Eksklusive myrarter er arter som kun er knyttet til myr, eller til selve myrflata. Dette gjelder bl.a. en rekke starrarter og moser (særlig forskjellige torvmoser). 

Om en fyller opp eksisterende torvmark med vann over markoverflata pga. anlagte demninger, er det viktig å vurdere om myrarter vil etablere seg der, og om dette vil føre til torvproduksjon. Det samme bør en spørre seg om hvis bever etablerer seg og demmer ned eksisterende myrområder (eller andre områder som ulike typer skog og fulldyrka mark). Hva skjer med den neddemte myra, og vil vi få i gang torvproduksjon i andre neddemte arealer? Vil minne om at dersom markoverflata er satt mer enn 50 % av tida under vann, er det et ferskvannssystem, hvor det ikke forekommer torvproduksjon. 

Derfor må det ligge et bevisst valg bak forvaltningen av et landskap: Er formålet med forvaltningen å ta vare på et historisk jordbrukslandskap, som jordene nedenfor tidligere Turter gård, så lar dette seg ikke kombinere med at bever demmer ned den fulldyrka marka, og gjør dem vassjuke. Det samme gjelder for myrreservater, som er verna med et formål. Om en tillater bever i et område, da blir dette området forvaltet som en form for ferskvannssystem, med de kvalitetene dette har. Derfor må en velge: Det er ikke mulig å kombinere et aktivt jordbrukslandskap med et neddemt beverlandskap på samme areal, og heller ikke et beverlandskap med et myrlandskap med aktiv torvproduksjon på samme areal. 

Det bør bygges opp et kompetansemiljø innen forvaltningen om hva myr og torv er for noe, og kunnskaper om torvmoser, de 57 kjente artene, og deres ulike egenskaper. Dessuten er det helt avgjørende å forstå grunnvannets betydning for dannelse av torv. Denne kompetansen må hente impulser fra fagmiljøene på universitetene, særlig fagmiljøene på de naturhistoriske universitetsmuseene. 

Les mer om restaurering av Skjervenmyra og om myr generelt inne på nettsidene til Maridalens Venner."

Beverdemninger i Lørenseter naturreservat: beverlandskap og et ferskvannssystem

Video fra Bymiljøetaten fra 2025 av  bever ved Østre Aurtjern (langs bekken mellom Lørensetertjern og Skjersjøen, men dette er nedenfor og utenfor reservatet):
https://www.facebook.com/reel/1972469456875950

Fra Østre Aurtjern. Østre Aurtjern ligger nedenfor og utenfor Lørensetertjern naturreservat. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Oppdemmingen av Østre Aurtjern har gitt et beverlandskap langs Lørenseterbekken. Dette er fra der skiløypa tar av mot Bjørnsjøen. Ifølge opplysninger i videoen fra Bymiljøetaten, ble den gamle skiløypa over Østre Aurtjern flyttet i 2024.
Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Bymiljøetaten om neddemming av myrer (bever i Maridalen):
"Oppdemming av myrer:
Når beveren nå demmer opp ei myr, i et verneområde for myr, bør ikke vekke spesiell bekymring. Myra er i ferd med å bli mer og mer skogkledd, og ville etter en tid måtte skjøttes for å tilbakeføres til verneformålet. En slik 'oversvømmelse' av myr kommer en rekke arter til gode, blant annet vadefugler som behøver denne type biotoper for å kunne hekke. På det meste av Østlandet, Nordmarka ikke noe unntak, har andelen myr som landskapselement gått kraftig tilbake de siste 70 årene som følge av grøfting og tilplanting. Dette er svært negativt for det økologiske samspillet i naturen, og krever tiltak for å gjenopprette noe av de skadene som er skjedd. At beveren bidrar i dette arbeidet som en opprinnelig og naturlig art i området vurderes som positivt."

Rapport av Cees Bronger 1992
Myrer i Oslo kommune
Utgitt av Oslo helseråd, kontoret for natur- og miljøvernsaker, 1992.
https://www.nb.no/items/fa8701838df0bff65da4615102d560de?page=85&searchText=Cees Bronger (beskrivelse av myra rundt Østre Aurtjern)

https://www.nb.no/items/fa8701838df0bff65da4615102d560de?page=83&searchText=Cees Bronger (beskrivelse av Lørensetertjern og Karusspytten naturreservater)

Fra Holbekken i Lørenseter naturreservat: Én stor beverdemning, og to–tre mindre

Holbekken, skråbilde 1881. Holbekken, nedenfor der Svartkulpbekken møter Holbekken, er demmet opp av bever. Denne oppdemmingen er innenfor Lørenseter naturreservat.
Klikk på bildet og se bildet som skråbilde fra 1881.

Kart fra Kartverket.

Fra der Holbekken krysser veien opp til Slakteren og opp mot Blankvann er det antakeligvis fire beverdemninger, med en stor dam nedenfor der Svartkulpbekken møter Holbekken.

En lang dam går tvers over Holbekken, og demmer opp et stort område av naturreservatet. Dammen har bl.a. blitt bevokst av stolpestarr Carex nigra subsp. juncea. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Klikk på bildet, og se film fra beveroppdemmingen.

Dette er ikke et myrområde lenger, men et ferskvannsområde, skapt av bever. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Dette er altså i 2026, midt inne i et myrreservat, som Asbjørn Moen i 1972 vurderte som 1.c. Særlig verneverdig nasjonalt; spesialområde. Lørensetertjern naturreservat ble vernet i 1981, samtidig med Slåttemyra. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

"1.c. Særlig verneverdig nasjonalt; spesialområde. Myrene i denne gruppe er oftest små, men har høgeste verneverdi. En stor del av myrene er små rikmyrer i låglandet. Rike myrer dannes bare i områder med kalkrik mineraljord, og i låglandet i Sør-Norge fins dette så godt som bare i områder med høg befolkningskonsentrasjon. Dette har gjort at viktige typer av rikmyr, som er særlig godt egnet til dyrking, er i fare for å forsvinne fra vårt land. Også rikmyrarter er i fare for å bli utryddet. I gruppe 1.c. inngår også små myrer som representerer spesielle forhold med hensyn til myrstruktur og utforming." 

Når demningene synker litt sammen, etterlates død vegetasjon i bunnsjikt, feltsjikt og tresjikt, da de artene som ikke tåler å stå under vann, drukner, mens arter som også er tilpasset å vokse i et ferskvannsystem, overlever. Disse artene er så høye, slik at viktige deler står over vannspeilet, og har et ledningsnett (gjennomluftingsvev i røttene) som gjør at oksygen når ned til røttene. Rene vannplanter har de samme egenskapene. De fleste trær, som gran, dør raskt når de står under vann, selv om de står høyt over vannspeilet. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Taglstarr Carex appropinquata vokser på høye tuer, og ser ut til å klare seg selv om grunnvannsspeilet over lengre tid har vært over torvoverflata. Det samme gjelder stolpestarr. Men rundt tuene må vegetasjonen etablere seg på nytt. Spørsmålene er: Hva har skjedd med torva i det som var ei fungerende myr? Hvilke arter vil etablere seg i det som nå er vegetasjonsløs grunn? Dessuten vil store vannansamlinger på myr føre til at myra vil avgi karbon i form av metangass i stedet for å lagre karbon. Vi må også prøve å undersøke hvor lenge beverdemningene har eksistert, og om bever nå har forlatt Holbekken, da det 27. mai 2026 så ut som demningene er gamle og i forfall.
Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Les om vannplanter, helofytter og myrarter

Vannplanter (hydrofytter) lever hele eller store deler av livet nedsenket i eller flytende oppå vann. Helofytter (ofte kalt sumpplanter) er semi-akvatiske planter som vokser i vannkanten eller på grunt vann. De har røttene sine under vann og på våt mark, mens stengler, blader og blomster står over vannflaten. Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø

Vannplanter har en rekke spesifikke biologiske og fysiske tilpasninger for å overleve i vann:
Luftkanaler: De har et spesielt vev med store luftkanaler (aerenkym) som transporterer oksygen ned til røttene og gir oppdrift.
Reduserte røtter: Rotsystemet er ofte redusert, da de i stor grad tar opp næring og vann direkte gjennom bladene.
Tynne blader: Bladene er ofte tynne og mangler ofte spalteåpninger, eller de har spalteåpninger på oversiden av flytebladene.

Helofytter er en sentral del av vegetasjonen i sumpområder og langs bredden av innsjøer og sakteflytende elver. Ute i myrer, spesielt i såkalte mykmatter, finner man ofte store mengder av helofytter, ofte i samspill med andre typiske myrarter som torvmoser og torvull

Myrarter
Røttene står i torv mettet med vann, men selve planten vokser i luft.
Rotfeste: Vokser tett i et tykt lag av torv eller levende mose (torvmoser).
Struktur: Stive, opprette stengler og blader som holder seg over grunnvannsspeilet. Utvikler luftkanaler (aerenkym) i røttene for å overleve i ofte sur og oksygenfattig organisk jord (torvjord).
Blader: Tykkere blader enn vannplanter
Vanlige arter: Torvmoser, duskmyrull, myrhatt, tranebær, soldogg, ulike starr.

Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø (torv; en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet). Myr (våtmark med torvproduksjon) kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.

Myrdannelse er avhengig av et grunnvannsspeil nær markoverflata, som gir stabil høy markfuktighet og resulterer i et miljø som er oksygenfattig nesten helt opp til markoverflata gjennom mesteparten av året. Bare der grunnvannet står tilstrekkelig nær markoverflata domineres samfunnet av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold (myr- og kildearter).

Mange arter som er tilpasset å vokse i myr, kan også vokse i sumpskog og seminaturlig våtmark (våtmark uten torvproduksjon), på fastmark (mest fuktig) og i åpent vann.

Eksklusive myrarter er arter som kun er knyttet til myr, eller til selve myrflata. Dette gjelder bl.a. en rekke starrarter og moser.

Les fra boka Natur i Norge her: "Karplantenes grenser langs tørrleggingsvarighetgradienten bestemmes av miljøstress, det vil si hvor godt de tåler langvarig oversvømming av overflatetorva der artene har røttene sine. Den tydeligste utskiftingen av karplantearter skjer mellom fastmatte og tue, det vil si mellom torv som regelmessig oversvømmes, og torv som ikke oversvømmes mer enn eventuelt noen få dager i året. Mange karplanter, først og fremst vedplanter med mykorrhiza som krekling Empetrum nigrum og røsslyng Calluna vulgaris, mangler gjennomluftingsvev i røttene og tåler derfor dårlig langvarig oversvømmelse av rotsjiktet. Disse artene holder seg dermed til tuene. For at en furuplante skal vokse og bli et tre, kreves større, sammenhengende tuepartier. Andre arter uten gjennomluftingsvev, som bjønnskjegg Trichophorum cespitosum og molte Rubus chamaemorus, har litt større toleranse overfor oversvømming og finnes derfor også i øvre fastmattenivå. Mykmattene domineres av sumpplanter (helofytter) og andre arter som er tilpasset et liv med røttene i vann, for eksempel flaskestarr Carex rostrata, dystarr C. limosa, hvitmyrak Rhynchospora alba og sivblom Scheuchzeria palustris. Bare noen få arter, først og fremst torvull Eriophorum vaginatum og hvitlyng Andromeda polifolia, er mer eller mindre likegyldige overfor variasjon i tørrleggingsvarighet. Begge disse er imidlertid vanligere i fastmatter og tuer enn i mykmatter." Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. – Universitetsforlaget, Oslo.

Vestre Aurtjern (innenfor Lørensetertjern naturreservat) ser ikke ut til å være oppdemt nå, da en liten beverdam ble fjernet der bekken fra Vestre Aurtjern til Lørensetertjern krysser veien til Blankvannsbråten og Slakteren. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

En kjent og klassisk lokalitet av brunskjene Schoenus ferrugineus i nordøst-enden av Lørensetertjern

Bilde fra Nordre Aker Budstikke som viser oppdemming av Lørensetertjern med flere døde trær. Der bekken renner ut er en kjent lokalitet av brunskjene Schoenus ferrugineus. Dette er i nordenden av Lørensetertjern, og utenfor reservatet.
Foto: Ingvild Karijord / NAB

Kart fra Kartverket.

Fra Fra Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum. Rapport i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Miscellanea 7: 1-69.

https://www.nb.no/items/d441066ea9f0e7f836c35018a72b26e8?page=23&searchText=Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum

Se bilde av belagt funn av brunskjene hos Artsdatabanken av Torstein Engelskjøn 09.08.1960: https://www.unimus.no/felles/bilder/web_hent_bilde.php?id=13826170&type=jpeg

Lørensetertjern oppdemt av bever. Veien måtte heves for at eier av Lørenseter kan komme fram til plassen. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Nordøst-enden av Lørensetertjern er demt opp av bever. Der det er fylt opp med vann, er den kjente lokaliteten av brunskjene. Tor Øystein Olsen oppsøkte lokaliteten jevnlig i perioden 1980 til 2007. Det er svært tvilsomt om brunskjene har overlevd denne oppdemmingen. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Klikk på bildet, og se video fra området.

Beverdemningen som demmer opp Lørensetertjern. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Bever ble observert i Magnusputten 27. mai 2026, rett vest for Lørensetertjern. Roman Gramsz er en aktiv overvåker. Foto: Tor Øystein Olsen 27.05.2026

Konklusjon

Alt formelt statlig vern av norsk natur må ha et klart formål. Dette formålet vil styre prinsippene for hvordan vi skal forvalte verneområdene. Formålet vil variere avhengig av hva vi ønsker å ta vare på og hva vi på sikt vil oppnå med vernet. For at diskusjonen omkring forvaltningen av våre verneområder skal være fruktbar, må alltid formålet med forvaltningen være et helt sentralt begrep. Ulikt formål og forvaltning, gir forskjellig natur.

Bever og beverlandskap hører selvfølgelig hjemme i norsk natur, og seksjonsleder i Bymiljøetaten, Knut Johansson, forklarer dette fint i denne videoen fra Østre Aurtjern:
https://www.facebook.com/reel/1972469456875950

Men det bør diskuteres om beveraktivitet, med neddemminger av myrområder, hører hjemme i naturreservater der formålet på et gitt vernetidspunkt er: "Formålet med fredningen er å bevare et område med myr, med variert vegetasjon hvor flere sjeldne og kravfulle arter forekommer."
Verneforskrift Lørensetertjern naturreservat: https://lovdata.no/forskrift/2002-06-14-555

De neddemte områdene langs Holbekken innenfor Lørensetertjern naturreservat er nå ikke myr, men et beverlandskap og et ferskvannssystem. Myrplantene i bunn-, felt- og tresjiktet som ikke tåler å være under vann, er nå døde der vannet har trukket seg tilbake etter neddemmingen. Det er tvilsomt om myrvegetasjonen som var der før beverdemningene ble lagd vil komme tilbake, og det er usikkert hva slags natur som vil etablere seg der om demningene blir borte. Påvirkningen på myrlandskapet er antakeligvis derfor irreversibel.

Les mer:
Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter

Les om Restaurering av Skjervenmyra (Bruamyra)

Les om: Bevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR (positiv og normativ teori – deskriptiv og preskriptiv teori)

Litt om min bakgrunn: Knyttet til NTNU Vitenskapsmuseet fra 1975 til 1984

Tor Øystein Olsen jobbet da tett sammen med professor Asbjørn Moen på Vitenskapsmuseet. Les om arbeidet her:
Arbeid i forbindelse med den norske myrreservatplanen, utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet

NTNU Vitenskapsmuseet. Myr: forskning, forvaltning og overvåking