Målkonflikt mellom bever og myrreservater

Lørensetertjern naturreservat og Karusspytten naturreservat

Av Tor Øystein Olsen

https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001823 Lørensetertjern naturreservat

"Formålet med fredningen er å bevare et område med myr, med variert vegetasjon hvor flere sjeldne og kravfulle arter forekommer."

https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00001822 Karusspytten naturreservat

"Formålet med naturreservatet er å bevare et lite påvirket skog- og myrområde med mange spesielle vegetasjonstyper og en artsrik flora med næringskrevende og sjeldne arter. Kalkrik berggrunn, klimaforhold og urørthet gjør at området har en spesiell betydning for biologisk mangfold."

Forskrift om fredning av truede arter fra 2001, som knottblom (Malaxis monophyllos):

https://lovdata.no/forskrift/2001-12-21-1525

Artsdatabanken knottblom: https://artsdatabanken.no/arter/takson/199366

Norsk Naturarv: Overvåking av knottblom siden 2005: https://www.naturarv.no/index.php?id=287661

Fra Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum. Rapport i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Miscellanea 7: 1-69.

https://www.nb.no/items/d441066ea9f0e7f836c35018a72b26e8?page=17&searchText=Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum

Oslo-Asker-Bærum_Misc7(1972)- Lørensetertjern.pdf

https://www.ntnu.no/documents/10476/18307797/7+Oslo-Asker-B%C3%A6rum_Misc7%281972%29.pdf

Slåttemyra er særlig verneverdig med fylt stjerne i øst, mens lokalitet 1 åpen stjerne er Lørensetertjern og Karusspytten.
Fra Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum.

"1.c. Særlig verneverdig nasjonalt; spesialområde. Myrene i denne gruppe er oftest små, men har høgeste verneverdi. En stor del av myrene er små rikmyrer i låglandet. Rike myrer dannes bare i områder med kalkrik mineraljord, og i låglandet i Sør-Norge fins dette så godt som bare i områder med høg befolkningskonsentrasjon. Dette har gjort at viktige typer av rikmyr, som er særlig godt egnet til dyrking, er i fare for å forsvinne fra vårt land. Også rikmyrarter er i fare for å bli utryddet. I gruppe 1.c. inngår også små myrer som representerer spesielle forhold med hensyn til myrstruktur og utforming." Fra samlet vernevurdering av Asbjørn Moen 1983.

Asbjørn Moen 1983: Vurdering av vernekriterier.
Fra: Moen, A. 1983. Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-4: 1-138.

Fra årsmelding Maridalens Venner 2025:

Om myr, torv og grunnvann

"Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegnes altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser som er i aktiv vekst.

Grunnvann omfatter alt vann under grunnvannsspeilet, det vil si det høyeste nivået i bakken der det finnes fritt vann. Grunnvannsspeilet på myr, er øverste nivå der alle porer er vannfylte. 

Det er behov for å se nærmere på begreper som myr og torv og grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter. Å skille mellom ferskvann, våtmark (der en skiller mellom med torvproduksjon, som er myr, og uten torvproduksjon, som sumpskog) og fastmark, er helt avgjørende om en skal forstå hva myr er. 

Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Myrdannelse er avhengig av et grunnvannsspeil nær markoverflata, som gir stabil høy markfuktighet og resulterer i et miljø som er oksygenfattig nesten helt opp til markoverflata gjennom mesteparten av året. Bare der grunnvannet står tilstrekkelig nær markoverflata domineres samfunnet av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold (myr- og kildearter). Mange arter som er tilpasset å vokse i myr, kan også vokse i sumpskog (altså våtmark uten torvproduksjon), på fastmark (mest fuktig) og i åpent vann. Eksklusive myrarter er arter som kun er knyttet til myr, eller til selve myrflata. Dette gjelder bl.a. en rekke starrarter og moser (særlig forskjellige torvmoser). 

Om en fyller opp eksisterende torvmark med vann over markoverflata pga. anlagte demninger, er det viktig å vurdere om myrarter vil etablere seg der, og om dette vil føre til torvproduksjon. Det samme bør en spørre seg om hvis bever etablerer seg og demmer ned eksisterende myrområder (eller andre områder som ulike typer skog og fulldyrka mark). Hva skjer med den neddemte myra, og vil vi få i gang torvproduksjon i andre neddemte arealer? Vil minne om at dersom markoverflata er satt mer enn 50 % av tida under vann, er det et ferskvannssystem, hvor det ikke forekommer torvproduksjon. 

Derfor må det ligge et bevisst valg bak forvaltningen av et landskap: Er formålet med forvaltningen å ta vare på et historisk jordbrukslandskap, som jordene nedenfor tidligere Turter gård, så lar dette seg ikke kombinere med at bever demmer ned den fulldyrka marka, og gjør dem vassjuke. Det samme gjelder for myrreservater, som er verna med et formål. Om en tillater bever i et område, da blir dette området forvaltet som en form for ferskvannssystem, med de kvalitetene dette har. Derfor må en velge: Det er ikke mulig å kombinere et aktivt jordbrukslandskap med et neddemt beverlandskap på samme areal, og heller ikke et beverlandskap med et myrlandskap med aktiv torvproduksjon på samme areal. 

Det bør bygges opp et kompetansemiljø innen forvaltningen om hva myr og torv er for noe, og kunnskaper om torvmoser, de 57 kjente artene, og deres ulike egenskaper. Dessuten er det helt avgjørende å forstå grunnvannets betydning for dannelse av torv. Denne kompetansen må hente impulser fra fagmiljøene på universitetene, særlig fagmiljøene på de naturhistoriske universitetsmuseene. 

Les mer om restaurering av Skjervenmyra og om myr generelt inne på nettsidene til Maridalens Venner."

Video fra Bymiljøetaten av  bever ved Østre Aurtjern (fra Kartverket):
https://www.facebook.com/reel/1972469456875950

Rapport av Cees Bronger 1992
Myrer i Oslo kommune
Utgitt av Oslo helseråd, kontoret for natur- og miljøvernsaker, 1992.
https://www.nb.no/items/fa8701838df0bff65da4615102d560de?page=85&searchText=Cees Bronger (Østre Aurtjern)

https://www.nb.no/items/fa8701838df0bff65da4615102d560de?page=83&searchText=Cees Bronger (Lørensetertjern og Karusspytten)

Holbekken, skråbilde 1881. Holbekken, nedenfor der Svartkulpbekken møter Holbekken, er demmet opp av bever. 
Klikk på bildet og se bildet som skråbilde fra 1881.

Kart fra Kartverket.

Bilde fra Nordre Aker Budstikke som viser oppdemming av Lørensetertjern med flere døde trær. Der bekken renner ut er en kjent lokalitet av brunskjene Schoenus ferrugineus.
Foto: Ingvild Karijord / NAB

Kart fra Kartverket.

Fra Fra Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum. Rapport i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Miscellanea 7: 1-69.

https://www.nb.no/items/d441066ea9f0e7f836c35018a72b26e8?page=23&searchText=Moen, A. & Wischmann, F. 1972. Verneverdige myrer i Oslo, Asker og Bærum