Jærstrendene

Jærens karakteristiske landskap er bygget opp av løsmasser tilført gjennom flere istider.

Undergrunnen har derfor en sammensatt opprinnelse – hvilket er forutsetningen for dagens utseende. Her finnes materiale fra morener, breelver og gammel havbunn.

Etter at jærlandskapet ble isfritt etter siste istid (115 000–10 000 år siden) har sjøen bearbeidet løsmassene og gjør det fortsatt. Bølgene sorterer og sprer løsmasser over en 70 km lang strekning. På værharde områder er løsmassene fjernet slik at grunnfjellet blottlegges. På mindre utsatte steder blir større steiner liggende tilbake mens på mer skjermete steder, som innerst i bukter, tilføres og lagres sand langs strender og som sanddyner på land.

Endemorenene består av steiner isen plukket opp fra innlandet og fraktet ut til jøkelens ytterkant. De fleste steinene er gneis og granitt, som stammer fra fjellene øst for Jæren. Enkelte steiner er langveisfarende som rombeporfyr fra Oslofjord-området og flint fra Sverige eller Danmark.

Strendenes ulike naturtyper er viktige for vade- og trekkfugler. Strekninger innehar til sammen åtte fuglefredningsområder (Ramsar-områder). I tillegg til ti plantefredningsområder og fire naturfredningsområder.