Sjøorm i og ved Sperillen

Sjøormen i Sperillen

"Sagnet forteller at for lenge siden kom to svære Sjøormer til Vangsmjøsen øverst i dalen. De havde ventelig kommet over Filefjeld fra Sognefjorden. De skulle videre og tok Begnavassdraget utover gjennom fjordene og fossene i Sør Aurdal slog den ene sig ihjel.

Vandet i elven gikk blodblandet i flere dager efterpå. Da den andre ormen så hvorden det gikk kameraten, steg den på land og gikk utenom fossen. Det viste sig at den hadde skubbet bork av trær og busker langs elven. Derefter gikk den til elven igjen og fulgte Begna udover til Fjøsvika ved Sperillen. Den var da blitt trett og gikk på land og tok inn i sommerfjøset på Fjøsvika. I fjøset var det 10 baasrum, 9 paa hver side, men Sjøormen var saa lang at den maatte lægge en løkke av sin veldige krop inn i hver baas, og enda laa hodet og sporden på dørstokken.

Børsesmed Gunder hette en god skytter. Han fikk et rykk i armen og børsa hans kneppede det i naar det var noget storvilt paa gang. Da var han nødt til til aa ta et dyreliv ellers fikk han ikke fred.

Den dagen Sjøormen kom, rykkede det slik i armen hans, at han trodde det var blitt rykket løs fraa akselen. Han tok børsen sin, som han havde skutt Sjøormen paa Bjoneskogen med, og gikk ut, han forsto at det var udyr på færde. Og det var som disse sterke rykk i armen drog ham mot Sommerfjøset i Fjøsvika. Han kom saa nær at han saa fjøset, og med det samme braastansede han. For i den aapne fjøsdøra saa han det svære Sjøormehodet. Ormen rullede med store øine, og saa paa ham. Han la an og skjøt. I det samme ormen fikk kulen i hodet, slog det et slag med kroppen saa hele baasgarden røk sønder og sammen og laa i en haug.

Men smeden havde aldrig rykninger i armen efter den tid da han skjøt den veldige Sjøormen i sommerfjøset i Fjøsvika.»
Kirsten Bergsrud, Aftenposten nr. 7, 1960

Sjøormene ved Sperillen

I løpet av 1840-årene ble det skutt to sjøormer i Ådalen, en i Sperillen og en i Åbbortjern ca. 1 kilometer vest for Wasenden. Sjøormen i Åbbortjern kom fra Randsfjorden. Fra Bjoneroa hadde den fulgt Bjonelva til det østre Bjonevatnet. Derifra fortsatte den oppover Draget et stykke før den gikk på land. Den lagde svære furer i bakken, og trærne knakk som fyrstikker der den for frem. Det sies at man kunne se tydelige spor etter ormens ferd i mange år etterpå.

Sjøormen slo seg til i Åbbortjern, og der tok den både sau og geiter til det ble en plage for folkene på og rundt Wasenden og i Ådalen. Dermed ble Ådalens sterke mann, Børse-Gunner, sendt av gårde for å ta livet av uvesenet.               
Gunner smidde seg en kraftig børse av 10-12 metallstykker. Med børsa, ei geit og et reip gikk han opp til tjernet. Her bandt han geita fast til et tre, klatret selv opp i treet og satte seg til å vente. Da ormen kom for å spise, skjøt han den midt i brystet.                           

Det sies at han siktet etter en slags lysende stjerne i brystet på den, og da den ble truffet ble det et rabalder uten like. Tjernet ble farget rødt som kveldsola av blodet og flommet over sine bredder.            
    Muntlig kilde: Anders Hurum