Hunderot tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på lysåpne næringsrike områder. Arten er en kulturbetinget plante som tilhører et klassisk element av landsby- og festningsplanter. I likhet med løvehale og legekattemynte tilhører hunderot kulturhistoriske og kulturbetingete planter. Planten er i tillegg introduser mer tilfeldig med kornsiloer, ballast og lignende. Hunderot er kjent fra tre lokaliteter i Norge hvorav én i Oslo.
Ballota nigra.
Direkte truet.
3. (4 dellokaliteter i Oslo).
Lokalitet 1. Dellokalitet 1. Munketårnet, Akershus festning, Oslo.
Individer: 32 skudd fra muligens 5 planter.
Areal:1 m x 1 m.
Miljø: Mellom gangsti og mur.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 2005-2009.
Eier: Forsvaret.
Lokalitet 1. Dellokalitet 2. Munketårnet, Akershus festning, Oslo.
Individer: 8 planter.
Areal: 10 m x 5 m.
Miljø: Eng.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 2005-2009.
Eier: Forsvaret.
Lokalitet 1. Dellokalitet 3. Jernbanetunnel, Akershus festning, Oslo.
Individer: 0.
Areal: 2 m x 2 m.
Miljø: Skrotmark. I sydsiden av jernbanetunnel ved Romeriksbastionen. Forekomsten er eller var ved gjerdet som sperrer tunnelen.
Tilstand: Ustabil. Forekomsten ble ikke funnet på stedet i år, men den var der i 2003-2004.br/> GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 2005-2009.
Eier: Forsvaret.
Lokalitet 1. Dellokalitet 4. Jernbanetunnel, Akershus festning, Oslo.
Individer: Ca. 50 skudd fordelt på minst 10 individer.
Areal: 2 m x 3 m.
Miljø: Skrotmark/jernbanetunnel.
Tilstand: Svært fin og vital bestand med velvokste opptil 1,5 m høye planter.br/> GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 2005-2009.
Eier: Forsvaret.
Omkring 25 individer i opprinnelig tilstand.
Buskformet flerårig urt med lodne hjerteformete blader. Blir opptil 1,5 m høy. Rosa blomster.
1. Stavern, Vestfold.
2. Moss, Østfold.
3. Akershus festning, Oslo kommune. (Fire dellokaliteter).
Åpen næringsrik, tør jord, men trives ikke med overgjødsling. Trives på gårdstun, ved hus, vegkanter, hønsegårder, parker, kirkegårder og gamle festninger.
Flerårig plante.
Medisinplante som trolig kom til Skandinavia under middelalderen.
Planten har gått sterkt tilbake i Norge de siste hundre årene. I Norge var arten en periode antatt utgått (Høiland xx), men siden nyfunnet i Stavern og i Akershus festing (2001?). Arten ble da funnet under Munketårnet, men ved en grundigere inventering noen år senere ble den også funnet ved sydutgangene ved begge de gamle jernbanetunnelene vest for Munketårnet.
Gjenoppbygging- og restaureringstiltak: Hunderot inngår i Norsk Naturarvs frøbank- og urtehageprosjekt. Rundt 40 frø innsamlet i 2001 fra oslobestanden. Noen av disse ble samme år gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage.
Det overordnete formålet er å følge med på utviklingen fra år til år.
Innsamling og lagring av frø fra den opprinnelige bestanden i Oslo. Såing og dyrking av arten i Norsk Naturarvs urtehage i Ringerike.
Frø fra oslobestanden ble samlet inn i 2001. Disse frøene inngår i Norsk Naturarvs Frøbankprosjekt. I 2006 ble 10 planter, spiret av frø fra oslobestanden, plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen.
Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av hunderot begynte i 2003.
Norsk Naturarvs «Overvåking av hunderot» begynner i 2003.
Anslå bestanden og bestandsutvikling i Oslo kommune.
Anslå bestanden og bestandsutvikling i Norge.
Ingen kjente.
Kriterier:
- direkte truet art
- meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
- kostnadseffektiv
Tap av leveområder ved omlegging av gårdsdrift og omlegging av grøntområder i bynære strøk.
År | Kr | Finansiert av |
2005-11 | 5000 | NN |
2004 | 1000 | NN |
Norsk Naturarv (NN).
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.
Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Gjenoppbygging av hunderot".
Gjennomført av:
2008-11: Roman Gramsz.
2004-7: Tore Berg.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 21.
Til toppen av siden