Overvåking av isop

• 4.1 Kortidsprogram
• 4.2 Langtidsprogram

1 Innføring

Isop tilhører leppeblomstfamilien. Flerårig plante. Vokser på lysåpne, tørr og kalkrik steinete jord. Arten ble antagelig innført under middelalderen og har siden forvillet seg.

2 Bakgrunn

2.1 Latinsk navn

2.2 Rødlistestatus

2.3 Utbredelse

2005: Oslo, Buskerud og Hemark.

2.4 Lokaliteter i Norge

2005 3. 1900 Flere enn 10.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo

2.4.2 Lokaliteter i Buskerud

2.4.3 Lokaliteter i Hedmark

2.5 Antall individer

2.6 Beskrivelse

Isop blir 20-50 cm høy. Med sine mange forgreninger fremstår den som en halvbusk. Stengelen er rette og bladene smale. Blomstene er mørkeblå og 7-12 mm lange, sjelden røde/rosa eller hvite.

2.7 Økologi

Åpen næringsrik, tørr, kalkrik jord. Trives på steinete bakker, veikanter, grustak, brakkmark og bergskrenter.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra august til september.

2.9 Historikk

Isop er opprinnelig en gammel krydder- og medisinplante fra Syd-Europa. Under middelalderen ble den innført til Norge for å dyrkes i urtehager i klostre. Derfra har arten noen få steder naturalisert. Senere har arten også vært mye brukt som hageplante i moderne tid. En del steder har arten forvillet seg fra slike forekomster. Norge har tre forekomster som meget mulig stammer fra middelalderen som det er spesielt viktig å sikre. Det som betraktes som interessante forekomster er de med bakgrunn i middelalder.

Arten har vært i tilbakegang i helle forrige århundre og er nå utgått fra: Østfold, Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder.

I 2004 inngikk isop i Norsk Naturarvs overvåkningsprogram og frøbankprosjekt med dyrking i urtehage på Ringerike.

3 Formål

Overvåke buskerudbestanden.

4 Overvåkingsprogram

4.1 Kortidsprogram

Kartlegge lokaliteten i Buskerud.

Anslå bestanden i Buskerud.

4.2 Langtidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Norge.

Anslå bestanden i Norge.

5 Beslektete tiltak

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har foretatt en registrering på øyene i Indre Oslofjord. I denne registreringen ble isop dokumentert.

6 Grunnlag for valg av art

Kriterier:

- sårbar art

- snever utbredelse og få lokaliteter

- kostnadseffektiv

7 Tilbakegang og trusler

Endringer i gårdsdrift med påfølgende færre frittgående husdyr med påfølgende gjengroing.

8 Økonomi

Norsk Naturarv (NN). Stiftelsen Miljøansvar (MA).

9 Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

10 Ansvarlig

11 Referanser

- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 2002: Registrering av botanisk mangfold på øyene i Indre Oslofjord. Nesodden - og oslo kommune.

Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 19.