Gjenoppbygging av legekattemynte

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
    • 2.3.1 Lokaliteter i Oslo
  • 2.4. Antall individer
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Gjenoppbyggingstiltak
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Legekattemynte tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Formerer seg kjønnet. Vokser på lysåpne tørre områder på gårder og i by.
Bestanden besto i 2005 av rundt 100 blomstrende individer fordelt på tre lokaliteter - to av lokalitetene (80 blomstrende individer) er sådd i urtehager.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Nepeta cataria.

2.2 Rødlistestatus

Ingen. (Kritisk truet (CR) i Norsk Rødliste 2006.)

2.3 Lokaliteter i Norge

2011-2016: 2.
2006-10: 4.
2005: 3.
2004: 3.
2003: 3.
2002: 3.
2001: 1.
2000: 1.
1999: 1.

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1 (opprinnelig). Frogner, Oslo.

Individer: 23 blomstrende.

Areal: 7x2 m

Miljø: Fortauskant. Solrikt og varmt halve dagen. Noe oppsprukket fortauskant med enkelte andre arter som slyngsøtvier. De kraftigste individene med legekattemyntet står ved rennestein.

Tilstand: Stabil, men variable fra år til år.

Skjøtsel: Ikke utført. Frø er innsamlet og inngår i Norsk Naturarvs frøbankprosjet.

GPS-koordinater: For internt bruk. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).

Første gang sett: Mangler oppysninger.

Overvåkningsdato: 19.06.2005.

Eier: Privat.

Lokalitet 2 (sådd med frø hentet fra Frogner i Oslo). Norsk Naturarvs urtehage, Ringerike.

Individer: 70 blomstrende.

Areal: 8x6 m

Miljø: Urtehage. Solrikt og varmt hele dagen.

Tilstand: Stabil og økende.

Skjøtsel: Legekattemynte inngår i Norsk Naturarvs frøbankprosjet. Plantene i urtehagen kommer fra fra samlet inn fra Frogner i Oslo. Frø samles inn fra urtehagen for å øke og fornye frøbanken.

Første gang sådd: 2003.

Eier: Privat.

Lokalitet 3 (plantet med eksemplarer fra Norsk Naturarvs urtehage). Urtehagen i Gamlebyen, Oslo.

Individer: 10 blomstrende.

Areal: 10x1 m

Miljø: Urtehage. Solrikt og varmt hele dagen.

Tilstand: Stabil.

Skjøtsel: Oslo kommune utfører skjøtsel av arten i urtehagen.

Første gang utplantet: 2006.

Eier: Kommunal.

Lokalitet 4 (sådd med fra fra Norsk Naturarvs urtehage). Agder naturmuseum og botaniske hage, Vest-Agder.

Individer: Ca. 10 blomstrende.

Areal: Ikke oppgitt.

Miljø: Urtehage.

Tilstand: Stabil.

Første gang sådd: 2002.

Eier: Agder naturmuseum og botaniske hage.

2.4 Antall individer

2010-16: Omkring 60 blomstrende individer i Norge.
Omkring 20 blomstrende individer i Oslo, 30 i Ringerike og 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2009: Omkring 60 blomstrende individer i Norge.
Tre blomstrende individer og fire sterile planter (opprinnelig lokalitet).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 30 individer.
I Gamlebyens urtehage i Oslo 19 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2008: Omkring 90 blomstrende individer i Norge. Tre sterile individer på Frogner i Oslo (opprinnelig bestand). I Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen blomstret 17 individer. I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 60 individer. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2007: Omkring 100 blomstrende individer i Norge. Fem blomstrende individer på Frogner i Oslo (opprinnelig bestand). I Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen blomstret 17 individer. I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2006: Omkring 100 blomstrende individer i Norge. To blomstrende individer på Frogner i Oslo (opprinnelig bestand). I Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen, etablert i 2006, blomstret 18 individer. I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2005: Omkring 90 blomstrende individer i Norge. Seks blomstrende individer på Frogner i Oslo (opprinnelig bestand). I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2004: Omkring 90 blomstrende individer. 10 blomstrende individer i Oslo. I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer. I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2003: Omkring 20 blomstrende individer i Norge. 6 blomstrende individer i Oslo. 5 privat i Oslo. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2002: Omkring 30 blomstrende individer i Norge. 14 blomstrende individer i Oslo. 5 privat i Oslo. Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2001: 3 blomstrende individer i Norge. 3 blomstrende individer i Oslo.

Forholdet mellom blomstrende og sterile i Oslo er omtrent 1:2. Bestand er derfor omkring det dobbelte i Oslo kommune. I urtehagenederimot finnes ingen sterile alle individene blomstrer.

2.5 Beskrivelse

Legekattemynte blir 10-90 cm høy. Stengelen er rett og hårete på to motstående sider.
Rosettblad nesten snaue. Overjordiske utløpere. Blomstenes støtteblader har gjerne et rødbrunt islett. Hvite blomster med rødeprikker. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.

2.6 Utbredelse

Den ville bestanden av legekattemynte står kun i Oslo.

2.7 Økologi

Solrikt, næringsrikt og tørt, helst tilknyttet gårdstun.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra juni til oktober. Sprer seg ved kjønnet formering. Nederste delen av stilken, ca 15 cm, visner som regel ikke helt ned om høsten. Skudd fra stilk og rot begynner å vokse med en gang snøen går - overgangen mars/april, i Ringerike. Siden planten tåler kulde dårlig fryser gjerne hele planten ned til roten. Nattfrost om våren dreper skudd fra stilken, stilken og rotskudd frem til mai måned når frosten gir seg.

2.9 Historikk

Legekattemynte kom trolig til Norden med munkene under middelalderen (1066-1537). Opprinnelig dyrket som medisinplante og brukt mot forkjørelse og diare. Siden blomstene er rike på nektar har den også vært brukt som bi-plante. Navnet kommer fra den karakteristiske lukt som tiltrekker seg katter.

Legekattemynte er så å si den eneste planten som katter beiter på. Foto: Sidsel Kvarteig.

Legekattemynte er første gang beskrevet vitenskapelig på 1600-tallet selv om den er kjent fra middelalder.

Tidligere kjent fra Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag.

Legekattemynte var inntil 2001 Norges mest akutt truete plante - hele den norske bestanden besto i 2001 av 3 blomstrende individer. Bestandsantallet svinger. I 2004 besto den av 10 blomstrende individer.

Legekattemynte inngår i Norsk Naturarvs frøbankprosjekt. Rundt 50 frø innsamlet i 2001. (Omkring 20 ble samme år gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage.) I 2004 og 2005 blomstret 70 individer av legekattemynte i Norsk Naturarvs urtehage i Ringerike. Frøbankbeholdningen består vinteren 2005/2006 av rundt 2000 frø.

3. Formål

Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre legekattemyntens tilstand.

4. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak

Innsamling og lagring av frø fra den opprinnelige bestanden i Oslo. Såing og dyrking av arten i Norsk Naturarvs urtehage i Ringerike.

Bestanden er vital, men samtidig utsatt for vegarbeide og liknende. Frø fra oslobestanden ble samlet inn i 2001. Disse frøene inngår i Norsk Naturarvs Frøbankprosjekt. I 2006 ble 19 planter, spiret av frø fra oslobestanden, plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen.

Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av legkattemynte» begynte i 2003.

4.1 Kortidsprogram

Øke bestanden til 100 blomstrende individer.

4.2 Langtidsprogram

Øke bestanden til 200 blomstrende individer.

Få nedgradert rødlistestatusen ved å øke antall individer og lokaliteter.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• direkte truet art
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• meget enkel å redde
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om legekattemyntens tidligere utbredelse. Arten er tilsynelatende begunstiget av husdyrhold på gårder der dyrene sørget for blottlegging av jord. Fravær av husdyrhold på gårder har angivelig ført til tilbakegang av legekattemynte.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN). Privat (P).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av "Gjenoppbygging av legekattemynte".

Prosjektleder: Roman Gramsz.

11. Referanser

• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3
• Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 17.

Til toppen av siden