Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark

Området byr på store variasjoner innen topografi, geologi og økologi. Det begynner med et skrint høyfjellsplatå med topper på over 2000 moh. der Snøhetta, det høyeste fjellet utenfor Jotunheimen, dominerer med sine 2286 moh. I lavlandet går terrenget over til lyngheier, våtmark, vassdrag og fjellskog.

Geologien endrer seg gjennom området fra harde og sure bergarter til mykere og kalkholdige bergarter som forvitrer og gir et næringsrikt jordsmonn. Denne fordelingen avspeiles i områdets flora og fauna.

Plantelivet er rikt og med flere sjeldne og endemiske arter som knutshørapp, høyfjellsklokke, dovrefjellvalmue og snøstjerneblom. Angivelig er flere av de uvanlige artene som vokser her overlevd istiden på nunataker, som norsk malurt og ulike fjellvalmuer.

Dette er forutsetningen for et rikt dyreliv. Dovrefjell–Sunndalsfjella er kjerneområde for villreinstammen i tillegg til å ha faste bestander med jerv, fjellrev, kongeørn, jaktfalk og rype. På 1900-tallet ble det satt ut moskusfe fra Grønland.