Norsk Naturarv
blank
Hjem > 2005 >  Fridtjof Nansen
Årets forsker 2005:

Fridtjof Nansen

Fridtjof Nansen, 1861-1930, er mest kjent som polarforsker, diplomat og humanist. Han spilte en sentral rolle i unionsoppløsningen i 1905. Mindre kjent er imidlertid hans innsats innen zoologi og oseanografi (læren om havet).
Nansen
Fridtjof Nansen på Bergen museum i 1887

Zoologi

Han tok utdanning innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble konservator ved Bergen museum i 1882 der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nord-atlanterhavs-ekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nerveanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm, slimål og lansettfisk.

Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi.
Avhandlingen skaffet ham dr. Joachim Frieles gullmedalje. I begynnelsen av 1886 fulgte avhandlingen Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa, som var et forarbeid til hans doktoravhandling The structure and combination of the histological elements of the central nervous system.

Nerveanatomi var et av de vanskeligste og mest krevende emnene innenfor zoologien på slutten av 1800-tallet. Med sin doktorgradsavhandling i 1888 gjorde Nansen et banebrytende arbeid innen forståelse av kontaktpunktene mellom nervecellene hvilket står i sentrum for vår forståelse av hjernenes funksjoner. Avhandlingen var et pionerarbeid innenfor sitt felt. Her viste han sine evner til systematisk observasjon og nytenkende forskning.

Nansen vendte aldri tilbake til sitt første forskningsfelt. I stedet ble det innenfor polarforskningen og oseanografien han kom til å gjøre en meget stor og banebrytende innsats.

Polarforskning

Studietiden og stillingen som konservator i Bergen medførte at han var i et miljø som arbeidet med arktiske strøk. Alle hans kolleger var engasjert med bearbeidelsen av resultatene fra i alt tre norske Nordhavseksekspedisjoner, studiene av dyreliv, undersøkelser av vanntemperatur og havstrømmer, dybdemålinger, metrologiske analyser osv. I dette miljøet ble Nansen interessert i de arktiske strøk der store deler av områdene var hvite områder på kartet. Et av dem var Grønlands innland.

I 1888 gikk Nansen på ski tvers over Grønlands innlandsis for å utforske øyas ukjente områder. Sammen med fem andre dro han fra østkysten 15. august, uten returmulighet, og nådde Ameralikfjorden på vestkysten 29. september. Året etter offentliggjorde han sine vitenskapelige undersøkelser. Nansen har skildret ekspedisjonen i På ski over Grønland og fortalt om inuittenes liv i Eskimoliv.

Etter denne ferden fikk han sitt gjennombrudd som polarhelt og oppdager. Etter tilbakekomsten fikk Nansen en stilling som leder for den zoologiske samlingen ved Universitetet i Kristiania. Men han hadde allerede planene klare for en ny ekspedisjon. På grunnlag av teorier fremlagt av Mohn, mente Nansen at det skulle være mulig å la seg drive med polarisen i et særskilt konstruert fartøy fra Sibir over Polhavet til Grønland for om mulig å nå frem til polpunktet. Colin Archer bygde så seilskuten ”Fram” etter Nansens utkast, og i juni 1893 drog Fram-ekspedisjonen fra Kristiania over Vardø med 13 mann ombord. Skipsfører var Otto Sverdrup.

Fram seilte langt kysten av Sibir østover, og ved nær 79 grader nord lot man skipet fryse fast i isen. Med drivisen ble det ført langsomt mot nordvest til 84 grader nord. Her forlot Nansen og Hjalmar Johansen skipet for om mulig å nå polpunktet med hundesleder og ski. Etter store anstrengelser nådde de 86 grader nord, lenger nord enn noen andre før dem. Tilbaketuren var meget farefull, og etter mange anstrengelser nådde de frem til Franz Josefs land hvor de overvintret. Etter å ha brutt opp fra steinhytta de overvintret i den 19. mai 1896, var de sa heldige å støte på Frederick Jacksons ekspedisjon en måned senere. Til Vardø kom de den 13. august, en uke før Fram nådde frem til Skjervøy. Ekspedisjonen hadde da vart i over tre år. Fram-ekspedisjonen er Nansens mesterverk som vitenskapsmann. Under ekspedisjonen ble det tatt observasjoner, målinger, beskrivelser, beregninger, tegnet kart og illustrasjoner som dekker flere tusen sider. Nansen la frem en helt ny oppfatning av Nordpolbassenget, og ekspedisjonen er blitt stående som den dristigste av alle polarekspedisjoner. Ekspedisjonens vitenskapelige materiale ble bearbeidet og utgitt i seks bind gjennom årene 1900-1906; The Norwegian North Polar Expedition 1893-1896.

Oceanografi

Nansen ble under, og særlig etter Fram-ferden stadig mer opptatt av oseanografi og kom innen dette faget til å nedlegge en omfattende og betydelig innsats. Den største oppdagelsen til Nansen etter at Fram frøs fast i isen var imidlertid at isens drift ikke fulgte vinden, men derimot Jordens rotasjon. I årene som fulgte arbeidet Nansen videre med å utvikle oseanografien som et eget fagområde. Fram

Fram frosset fast i isen på Nordpolen

Han organiserte nye oseanografiske undersøkelser i Atlanterhavet og Norskehavet og utarbeidet sammen med sin medarbeider Bjørn Helland-Hansen monografien The Norwegian Sea. Its Physical Oceanography Based Upon the Norwegian Researches 1900–1904. Her ble en rekke sammenhenger mellom oseanografiske, meteorologiske og biologiske forhold drøftet, og det ble lagt frem resultater som førte til et nytt syn på stabiliteten mellom de forskjellige sjikt i vannmassene. Norskehavet, som ble utgitt 1909, ble et standardverk for den oseanografiske forskningen. I 1912 offentliggjorde Nansen en avhandling om havets avkjøling og hvordan kaldt bunnvann dannes i Das Bodenwasser und die Abkühlung des Meeres. I disse årene var han også selv ute på flere tokt for å samle nytt materiale, bl.a. med kanonbåten Fridtjof til de nordøstlige delene av Atlanterhavet 1910 og med sin egen skute Veslemøy langs kysten og til Svalbard 1912. Den sistnevnte ferden er beskrevet i boken En ferd til Spitsbergen. Nansen ivret sterkt for at Norge burde spille en fremtredende rolle i det internasjonale samarbeid om havforskning som flere land arbeidet for å få i stand rundt 1900.

Etter Nansens mening burde sekretariatet for det internasjonale råd for havforskning få sitt sete i Kristiania, men valget falt på København i 1902. Våren 1908 gjenopptok Nansen sitt arbeid ved universitetet, hvor hans stilling ble endret til et professorat i oseanografi. Det Norske Videnskaps-Akademi utgav i 1928 Nansens verk The Earth's Crust, its Surface Forms and Isostatic Adjustment. Tidligere hadde det samme akademiet utgitt de to verkene Klimautvekslinger i Nordens historie og Klimautvekslinger i historisk og postglaceal tid.

Film av Nansen

Her kan du se en liten film av Nansen. Filmen er i Windows Mediaplayerformat.

For deg som har bredbånd (filmen er på ca 13 Mb).

For deg som ikke har bredbånd (fillmen er på ca 1,3 Mb).


dot


blank

Blank

Årets

Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Se rapport 40 MB


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv