Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

• Øke antallet individer i hver bestand
• Øke antall bestander

Hovedårsaken til at arter utryddes skyldes at deres leveområder ødelegges, endres og reduseres. For å sikre deres overlevelse må den enkelte arts leveområde rehabiliteres; vedlikeholdes eller restaureres i henhold til de kravende den enkelte art stiller for å overleve gjennom året og livet. Dette stiller krav til lys, varme, overvintring, skjul, mat, formering, egglegging/frøsetting, klekking, osv.

Ofte kan det kun være ett enkelt og identifisert forhold som svikter. Hvis dette rettes opp kan arten øke i antall og utbredelse. Et kritisk punkt for amfibier at dammene de er avhengige av gror igjen og gjenfylles. Ved å restaurere dammene vil ynglingen ta seg opp. Flere insekter er avhengig av én bestemte planteart under larvestadiet. Ved å restaurere enger under gjengroing vil vertsplantene i dem øke og gjerne insektene med dem. I andre tilfeller stiller de krav som det er vanskelig å gjøre noe med som at de lever i symbiose med en sopp som er i tilbakegang, miljøgifter, sykdommer og faktor X: årsak ukjent.

Arealkrevende arter er i hovedsak mer krevende å berge enn arter som lever på mindre områder.

Kriterier for valg av rehabiliterte arter:

• rødlistestatus E (direkte truet)
• spredning i klasser (amfibier, sommerfugler, (karspore)planter, osv.)
• snever utbredelse
• små bestander
• angivelig enkel å rehabilitere
• kostnadseffektive

I henhold til Riokonvensjonen, som Norge undertegnet i 1992, har landet forpliktet seg til å gjennomføre konvensjonen.