Norsk Naturarv
blank
Hjem > Naturarven > Biologisk mangfold > Rødlistearter i Oslo > Rødlisteartikler > Gjenoppbygging av slåpetornstjertvinge

Gjenoppbygging av slåpetornstjertvinge

  • 3. Formål
  • 4. Gjenoppbyggingsprogram
  • 5. Beslektete tiltak
  • 6. Grunnlag for valg av art
  • 7. Tilbakegang og trusler
  • 8. Økonomi
  • 9. Lenker
  • 10. Ansvarlig
  • 11. Referanser
    •  

    1. Innføring
     

    2. Bakgrunn

    Slåpetornstjertvinge tilhører ordnen blåvinge. Arten er til dels vanlig på Kontinentet. Sommerfuglen har sin nordligste utbredelse i Norden. Arten opptrer kun i sydlige deler av Østlandet i Norge.

    2.1. Latinsk navn

    Thecla betulae.

    2.2 Rødlistestatus

    NT (Nær truet).

    2. Bakgrunn

    2.3 Lokaliteter i Norge

    Angivelig flere hundre.

    2.3.1 Lokaliteter i Oslo

    Lokalitet 1. Ekebergskråningen.
    Individer: To.
    Miljø: Eng.
    Tilstand: Ukjent.
    Første gang sett: 1999.
    Overvåkningsdato: 2005-2011.
    Eier: -.
    Lokalitet 2. Malmøya.
    Individer: En.
    Miljø: Eng.
    Tilstand: Ukjent.
    Første gang sett: 1990.
    Overvåkningsdato: 2005-2011.
    Eier: -.
    Lokalitet 3. Frogner.
    Individer: En.
    Miljø: Eng.
    Tilstand: Ukjent.
    Første gang sett: 1845.
    Eier: -.

    2.4 Antall idivider

    Vanskelig å anslå.

    2.5 Beskrivelse

    Begge kjønn har brunlig, mørk farge på vingenes overside. Hunnen har et bredt orange, litt halvmåneformet, bånd på framvingenes overside. Hannen har kun en svak antydning til et slik bånd. Ved «stjerten», finnes også noen mindre orange flekker. Vingeundersidene er stort sett oker farget eller lyst brun. Det er et hvitkantet brunere tverrbånd, over vingene. Bakvingen har et gul orange svakt bånd langs vingekanten. Vingespennet 28-40 mm.

    2.6 Utbredelse

    Lokal og temmelig sjelden i området rundt Oslofjorden. I tillegg foreligger det gamle funn fra Tvedestrand og Risør i Aust-Agder og fra Odalen og Hamar i det sydlige Hedmark. Europa, bortsett fra de nordligste delene, og østover til Amur og Korea i Øst-Asia.

    2.7 Økologi

    Lysåpent landskap. Helst enger og krattmark. Slåpetorn (Prunus spinosa) som står lunt og solrikt. Arten kan av og til gå på eldre plommetrær (P. domestica).

    2.8 Livssyklus

    Larven lever på slåpetorn og plomme Den har form som en båtkjøl, er lyst gulgrønn med dobbelt gul rygglinje, mange gule skråstriper og gul sidelinje. Før forpupningen i slutten av juni endrer den farge. Det skjer på bakken mellom visne blad. Slåpetornstjertvingen overvintrer som egg. Sommerfuglen klekker vanligvis i slutten av juli, men begynner ikke å fly før i august. Den kan holde det gående til langt ut i september. Sommerfuglene skjuler seg ofte inne i slåpetornkrattet, og kan være vanskelig å finne.

    2.9 Historikk

    Første gang beskrevet av Linné i 1758.

    3. Formål

    Det overordnete formålet er å overvåke markmalurtøyelokkmøllens tilstand.

    4. Gjenoppbyggingsprogram

    Gjenoppbyggingen foregår ved å vedlikeholde og fremme bestanden av larvens vertsplante; slåpetorn. Betstanden med slåpetorn vedlikeholdes og styrkes. Planten unngås å slås ved vedlikehold av tørrengene den står på og konkurerende planter fjernes rundt bestandene med slåpetorn. På Bleikøya er det tre bestand med slåpetorn som skjøttes.

    GPS-koordinater for de tre slåpetornbestandene: 0547415 66400464, 0547477 66400491 og 0547417 66400550. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).

    4.1 Kortidsprogram

    Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
    Anslå bestanden i Oslo kommune

    4.2 Langtidsprogram

    Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
    Anslå bestanden i Norge.

    5. Beslektete tiltak

    Ingen kjente.

    6. Grunnlag for valg av art

    Kriterier:

    • rødlisteart
    • snever utbredelse og med få lokaliteter
    • enkel å iverksette tiltak ovenfor
    • kostnadseffektiv

    7. Tilbakegang og trusler

    Det vites lite om slåpetornstjertvingens tidligere utbredelse. I den anledning er det vanskelig å gi en vurdering.

    8. Økonomi

    År Kr Finansiert av
    2005-2016 2000 NN

    Norsk Naturarv (NN).

    9. Lenker


  • Slåpetornstjertvinge: Naturhistorisk museum i Oslo.
  • Slåpetornstjertvinge: Wikipedia.

10. Ansvarlig


Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av Gjenoppbygging av slåpetornstjertvinge.

Prosjektansvarlig: Roman Gramsz.

11. Referanser

Til toppen av siden


dot


blank

Blank

Årets
Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
Flytegro Breisjøen 2024
Les mer...


Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
Blyttia forside flytegro
Les mer...


Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

Les mer...


Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Les mer...


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Les mer...


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Les mer...


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Les mer...


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Les mer...

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv