Gjenoppbygging av liten lakrismjeltsekkmøll

1. Innføring

2. Bakgrunn

Liten lakrismjeltsekkmøll tilhører ordnen sekkmøll. Sommerfuglen opptrer kun i sydlige deler av Østlandet i Norge.

2.1. Latinsk navn

2.2 Rødlistestatus

Sterkt truet (EN). Sårbar inntil 2006.

2. Bakgrunn

2.3 Lokaliteter i Norge

2007-2011: 23.
2006: 20.
2005: 16.
2004: 13.
2003: 12.
2001: 11.
2000: 10.
1999: 8.
1992: 7.
1987: 6.
1983: 3.
1981: 2
1977: 1

Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Bleikøya.

Individer: (Sekk).

Miljø: Eng.

Tilstand: Ukjent.

Første gang sett: 2005.

Overvåkningsdato: 22.06.05, 01.06.2006, 2007-2011.

Eier: Staten.

2.4 Antall idivider

Vanskelig å anslå.

2.5 Beskrivelse

Vingene er meget smale, men til gjengjeld utstyrt med lange frynser. Fremvingene er gule; bleke - nesten hvite - nær vingeroten, og blir mørkere, nærmest brune ved vingespissen. Vingespenn 13-15 mm.

2.6 Utbredelse

Hovedutbredelse i Oslo og Akershus. Enkelte lokaliteter i Østfold, Vestfold og Buskerud. Arten lever i Europa.

2.7 Økologi

Sommerfuglen tilknyttet planten lakrismjelt (Astragalus glycyphollos). Arten lever på lakrismjelt langs kysten, men ikke i innlandet. Larven minerer plantens blader.

2.8 Livssyklus

Larvestadie fra mai til juni. Forpupper seg i hvite kokonger på vertsplanten.

2.9 Historikk

Første gang beskrevet av Fabricius i 1794. Påvist i Norge i 1977. Funnet rundt Oslofjorden.

I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere liten lakrismjeltsekkmøll.

Antall kjente lokaliteter har økt fra 14 til 20 med overvåkingen av arten. Sommerfuglen er nå for første gang påvist i Oslo i 2005.

3. Formål

Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre liten lakrismjeltsekkmølls tilstand.

4. Gjennoppbyggingsprogram

Arbeidet begynte i 2005 med Naturhistorisk museums Overvåkning av liten lakrismjeltsekkmøll som fikk påvist den tilstedeværelse. Gjenoppbyggingen foregår ved å skape åpne enger og øke forekomsten av larvenes vertsplante lakrismjeltens.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• enkel å iverksette tiltak ovenfor
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om liten lakrismjeltsekkmølls tidligere utbredelse. I den anledning er det vanskelig å gi en vurdering.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

10. Ansvarlig

Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
Prosjektleder: Anders Endrestøl.
Prosjektmedarbeidere: Leif Aarvik, Øivind Gammelmo, Ole Jørgen Lønnve og Stefan Olberg.

11. Referanser

• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø,. Hansen, L. O, og Lønnve O., J., 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
• Hansen, L. O. og Aarvik, L. 2000: Sjeldne insekter i Norge. 3 Sommerfugler (Lepidodtera). NINA Fagrapport 38: 19.

Til toppen av siden