Overvåking av spissnutet frosk

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Spissnutet frosk, hunn. Foto: Norsk Naturarv.

Spissnutet frosk tilhører amfibiene. Dyret lever på land, men trenger vann for å formere seg, legge egg og utvikle seg. Spissnutet frosk er kjent fra rundt 30 gytedammer i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Rana arvalis.

2.2 Rødlistestatus

Nær truet (NT).

Artsdatabankens begrunnelse.

2.3 Utbredelse

I lavlandet i sydøstre og sydlige deler av Norge. Langs Oslofjorden fra svenskegrensen til Vest-Agder. Norges nordligste forekomst er i Hedmark.

2.4 Lokaliteter i Norge

Flere hundre.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo

11 dammer. (Ni i byggesonen og to i Marka).

1. Herregårdsveien, Ljan, Bydel Nordstrand. Status: Tilstedeværende.
2. Postdammen, Kapt. Oppegårdsvei 8, Bydel Nordstrand. Status: Tilstedeværende.
3. Lindbäckdammen, Bydel Nordstrand. Status: Usikker.
4. Andersendammen, Bydel Nordstrand. Status: Usikker.
5. Øvre Prinsdal, Bydel Søndre Nordstrand. Status: Tilstedeværende.
6. Øvre Gjersrud, Bydel Søndre Nordstrand. Status: Tilstedeværende.
7. Svarta, Brannfjell ved Ekebergsletta. Påvist i 2008.
8. Jomfrubråtveien. 40, nedre (S) dam på Ekeberg. Påvist i 2009.
9. Jomfrubråtveien. 40, øvre (Ø) dam på Ekeberg. Påvist i 2009.
10. Jomfrubråtveien. 40, midtre dam på Ekeberg. Påvist i 2009.
11. Sprengtjern, Østmarka. Påvist i 2009.

2.8 Livssyklus

Hunnen legger 500-6000 egg i klaser. Froskene parrer seg og gyter i løpet av en uke. I motsetning til vanlig frosk foretrekker den spissnutete frosken å legge eggklasene hver for seg, men med mye frosk kan de bli liggende tett. Eggene ligger ofte på grunner der vannet er varmere. Eggleggingen finner seg regel sted rett etter at isen har gått, men som regel rundt 5 døgn etter at den vanlige frosken har begynt å legge sine.

Eggene klekkes i vann der rumpetrollene utvikler seg og småfroskene kryper på land i løpet av august-september. I enkelte tilfeller overvintrer rumpetrollene i gytedammen. De unge froskene lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de seg tilbake til dammen der de ble klekket for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.

Rumpetroll av spissnutet frosk. Foto: Norsk Naturarv.

2.9 Historikk

Arten er første gang beskrevet av Nilsson i 1842.

Bestanden med spissnutet frosk har gått noe tilbake de siste 50 årene både nasjonalt og internasjonalt.

3. Formål

Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre gytedammene for på den måten sikre og øke ynglingen.

4. Overvåkingsprogram

Undersøke utbredelse og bestandsutvikling.

Norsk Naturarvs «Overvåking av spissnutet frosk» begynner i 2006.

4.1 Kortidsprogram

Overvåke alle kjent yngledammer i byggesonen i Oslo kommune.
Anslå bestanden og bestandsutvikling i byggesonene i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Anslå bestanden og bestandsutviklingen i Norge.

5. Beslektete tiltak

Oslo kommune: Friluftsetaten.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• enkel å overvåke
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Dammen på Øvre Gjersrud er under gjengroing og utskygging. Dato: 11.5.2006. Foto: Norsk Naturarv.

Hovedproblemet for spissnutet frosk er at gytedammene forsvinner. Årsaken er planering og gjengroing. Planering skjer oftest i anledning husbygging og anleggelse av veier. Videre har drenering av dammer i anledning landbruk vært et problem - likeledes Brønnloven, en lov som har medført at en rekke dammer er blitt gjenfylt.

Gjengroing er et vesentlig problem. Dammene frosken lever i er næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Dette innebærer gjerne mye planter som på sikt tetter igjen dammen. Omliggende trær fører videre til at grener og løv faller ned i dammen. Mye råttent organisk materiale fører også til at oksygenet brukes opp slik at livet i vannet kveles. Over tid fortrenger massen åpent vann og dammen går over til sumptilstand.

Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter frosk og spesielt deres rumpetroll. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Norsk Naturarvs faktaside om spissnutet frosk

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Overvåking av spissnutet frosk".

Prosjektleder: Leif Åge Strand.

Registrering av amfibier ble i 2008-2009 gjennomført av Leif Åge Strand.

Registrering av amfibier ble i 2006-2007 gjennomført av Leif Gjerde.

11. Referanser

• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2010.
• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3
• Jonsson, B. og Semb-Johansson, A. 1992: Norges dyr. Fiskene 1. Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker.
• Pedersen, Å. P. og Sandaas, K. 2002: Amfibielokaliteter i byggesonen. Supplerende og oppfølgende undersøkelser i Oslo (1999-2001). Rapport 4. Oslo kommune, Friluftsetaten.
• Sandaas, K. 1996. Amfibier i Oslos byggesone. Status, utbredelse og forvaltning. Oslo kommune. Miljø- og næringsmiddeletaten.
• Strand, L. Å. 2006: Amfibienes bruk av dammer og tjern i Marka, Oslo kommune.

Til toppen av siden