Konvensjon om vern av ville europeiske planter og dyr,
og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen)
Konvensjonens målsetting er
å verne om ville planter og dyr og deres naturlige leveområder, og det legges
særlig vekt på truete og sårbare arter.
Denne konvensjonen kom i stand på
grunnlag av at mange plante- og dyrearter var i sterk tilbakegang og derfor
truet av utryddelse. Får å bevare ville planter og dyr ble vern av deres
naturlige leveområder en avgjørende del av vernet foruten vern av enkeltarter.
I det følgende gjengis Bernkonvensjonens innledning og artikler 1 - 12, jfr
St.prp.nr.12 (1985-86).
Konvensjon om vern av ville europeiske planter og
dyr, og deres naturlige leveområder
INNLEDNING
Medlemsstatene av Europarådet og andre signatarstater i denne
Konvensjonen:
Som tartar i betraktning av målsettingen for Europarådet
er å oppnå større enhet mellom medlemmene;
Som tar i betraktning
Europarådets ønske om å samarbeide med andre stater på
naturvernområdet;
Som erkjenner at vill flora og fauna utgjør en
naturarv som har en estetisk, vitenskapelig, kulturell, rekreasjonsmessig,
økonomisk og egen verdi som trenger å sikres og overføres til fremtidige
generasjoner;
Som erkjenner den vesentlige rolle som vill flora og
fauna spiller i å vedlikeholde biologisk ballanse;
Som merker seg at
mange arter av vill flora og fauna blir sterkt redusert og at noen av dem trues
av utryddelse;
Som er oppmerksom på at vern av naturlige leveområder er
en avgjørende del av vernet og bevaring av vill flora og fauna;
Som
erkjenner at vern av vill flora og fauna må tas med i betraktning av
regjeringene i deres nasjonale målsettinger og planer, og at det må etableres
internasjonalt samarbeid spesielt for å beskytte trekkende arter;
Som
tar hensyn til de omfattende anmodningene om felles tiltak fra regjeringer eller
internasjonale organer, særlig anmodninger uttalt av De Forente Nasjoners
Miljøvernkonferanse av 1972 og av Den rådgivende forsamling i
Europarådet;
Som ønsker særlig innenfor området vern av ville planter
og dyr å følge anbefaling av nr. 2 fra det andre europeiske
miljøvernministermøte;
Er blitt enige om følgende:
KAPITTEL I
Generelle bestemmelser
Artikkel I
1. Denne Konvensjonens
målsetting er å verne vill flora og fauna og deres naturlige leveområder, særlig
de arter og leveområder hvis vern krever samarbeid mellom flere stater, og å
fremme slikt samarbeid.
2. Det legges særlig vekt på truete og sårbare arter,
herunder truete og sårbare trekkende arter.
Artikkel 2
De Kontraherende Parter skal treffe de nødvendige tiltak for å
opprettholde bestandene av vill flora og fauna eller å tilpasse dem til et nivå
som særlig svarer til de økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav, tatt i
betraktning de økonomiske og rekreasjonsmessige krav og behovene til underarter,
varieteter eller typer som lokalt er i fare.
Artikkel 3
1. Hver Kontraherende Parter skal ta skritt for å fremme
nasjonale planer for vern av vill flora og fauna og naturlige leveområder med
særlig hensyn til truete og sårbare arter, særlig endemiske arter, og truete
leveområder i samsvar med bestemmelsene i denne Konvensjon.
2. Hver
Kontraherende Parter forplikter seg til å ta hensyn til vern av vill flora og
fauna i sin planleggings- og utviklingspolitikk og i sine tiltak mot
forurensning.
3. Hver Kontraherende Parter skal fremme utdanning og spre
generell informasjon og behovet for å verne arter av vill flora og fauna og
deres leveområder.
KAPITTEL II
Vern av leveområder
Artikkel 4
1. Hver Kontraherende
Parter skal fremme hensiktsmessige og nødvendige lovgivnings- og administrative
tiltak for å sikre vern av leveområdene for ville arter av flora og fauna,
særlig dem som er angitt i Vedleggene I og II, og vernet av truete
naturmiljøer.
2. De Kontraherende Parter skal, i sin planleggings- og
utviklingspolitikk, ta hensyn til vernebehovene for områder vernet under den
foregående paragraf, slik at forringelse av disse områdene så langt som mulig
unngås eller begrenses.
3. De Kontraherende Parter forplikter seg til å ta
særlig hensyn til vernet av områder som er av betydning for de trekkende arter
som er angitt i Vedleggene II og III, som har en egen plassering i forhold til
trekkveier som overvintrings-, hvile-, nærings-, yngle- eller myteområder.
4.
De Kontraherende Parter forplikter seg til å samordne sin innsats på en
hensiktsmessig måte for å verne de naturlige leveområdene som det er henvist til
i denne artikkel, der disse ligger i grenseområder.
KAPITTEL III
Vern av arter
Artikkel 5
Hver Kontraherende Parter skal
treffe nødvendige og egnede lovgivnings- og administrative tiltak for å sikre
det spesielle vern av arte av vill flora som er angitt i Vedlegg I. Forsettelig
plukking, samling, kutting eller oppriving av slike planter skal være forbudt.
Der dette er hensiktsmessig, skal hver Kontraherende Part forby besettelse eller
salg av disse arter.
Artikkel 6
Hver Kontraherende Parter skal treffe nødvendige og egnede
lovgivnings- og
administrative tiltak for å sikre det spesielle vern av arte
av vill fauna som er angitt i
Vedlegg II. Det følgende vil særlig være
forbudt for disse arter:
a. alle former for forsettelig fangst og fangenskap
og forsettelig dreping;
b. å forsettelig skade eller ødelegge ynglesteder
eller hvilesteder;
c. å forsettelig forstyrre vill fauna, særlig i
yngletiden, oppveksttiden og dvaletiden i den grad forstyrrelsen er betydelig i
forhold til denne Konvensjonens målsettinger;
d. å forsettelig ødelegge eller
plukke egg i vill tilstand eller å beholde disse eggene selv om de er
tomme;
e. besittelse av og innenlandske handel med disse dyrene, levende
eller døde, herunder utstoppede dyr eller lett kjennelige produkter av disse,
der dette vil bidra til å effektivisere bestemmelsene i denne artikkel.
Artikkel 7
1. Hver Kontraherende Parter skal treffe nødvendige og egnede
lovgivnings- og
administrative tiltak for å sikre det vern av arte av vill
fauna som er angitt i
Vedlegg III.
2. Enhver utnytting av vill
fauna som er gitt i Vedlegg III skal reguleres for å holde bestanden utenfor
fare, under hensyntaken til kravene i Artikkel 2.
3. Tiltak som skal treffes
omfatter:
a. fredningstider og/eller andre tiltak for å regulere
utnyttingen;
b. midlertidig eller lokale forbud mot utnytting, der dette er
hensiktsmessig for å gjenoppbygge tilfredsstillende bestandsnivå;
c.
hensiktsmessig regulering av salg, oppbevaring for salg, transport for salg
eller tilbud om salg av elevende eller døde ville dyr.
Artikkel 8
Med hensyn til fangst eller dreping av vill fauna som er angitt
i Vedlegg III og i tilfeller der det i samsvar med Artikkel 9 er gjort unntak
for arter som er angitt i Vedlegg II, skal de Kontraherende Parter forby bruken
av alle ikke-selektive fangstmetoder og bruken av alle metoder som kan forårsake
at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især de
metoder som er angitt i Vedlegg IV.
Artikkel 9
1. Hver Kontraherende Part kan gjøre unntak fra
bestemmelsene i Artikkel 4, 5 ,6, 7 og fra forbudet mot bruk av metoder nevnt i
Artikkel 8, under forutsetning av at det ikke er noen annen tilfredsstillende
løsning og at unntaket ikke vil være skadelig for vedkommende bestands
overlevelse:
- for å verne flora og fauna;
- for å avverge alvorlig skade
på avling, husdyr, skog, fisk, vann eller andre former for eiendom;
- for å
ivareta helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige
interesser av vesentlig betydning;
- for forsknings- eller
undervisningsformål til gjenoppbygging av bestander, gjeninnføring og nødvendig
formering;
- å tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag
og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte
ville dyr og planter i et lite antall.
2. De Kontraherende Part skal
rapportere hvert annet år til den Permanente Komite om de unntak som er gjort
under den foregående paragraf. Disse rapportene må angi:
- de bestander som
det er eller har vært gjort unntak for, og der dette er praktisk mulig, det
antall eksemplarer det gjelder;
- den autoriserte jakt- eller
fangstmetode;
- risikoforholdene og omstendighetene med hensyn til tid og
sted som unntakene er gitt for;
- det organ som har myndighet til å avgjøre
om disse betingelsene er oppfylt, og til å avgjørelser med hensyn til de metoder
som kan brukes, begrensningen av disse og de personer som er instruerte til å
utføre dem;
- de kontrollformer som er tatt i bruk.
KAPITTEL IV
Særlige bestemmelser for trekkende arter
Artikkel 10
1.
De Kontraherende Parter forplikter seg til i tillegg til de tiltak som er
fastsatt i Artiklene 4, 6, 7 og 8 å samordne sin innsats for vern av de
trekkende arter som er angitt i Vedleggene II og III og hvis leveområder
strekker seg inn på deres territorier.
2. De Kontraherende Parter skal treffe
tiltak for å søke å sikre at fredningstidene og/eller andre tiltak for
regulering av utnyttelsen i henhold til paragraf 3 a. i artikkel 7 er
tilstrekkelig og hensiktsmessig iverksatt for å møte behovene til de trekkende
arter som er angitt i Vedlegg III.
KAPITTEL V
Tilleggsbestemmelser
Artikkel 11
1. Under iverksettelsen
av bestemmelsene i denne Konvensjon forplikter de Kontraherende Parter seg til
å;
a. samarbeide der dette er hensiktsmessig og særlig der dette kan øke
effektiviteten av tiltak truffet i henhold til andre artikler i denne
Konvensjon;
b. fremme og samordne forskning som har tilknytning til denne
Konvensjons målsettinger.
2. Hver Kontraherende Part forplikter seg til
å:
a. fremme gjeninnføring av opprinnelige arter av vill flora og fauna der
det kan bidra til bevaring av en truet art, under forutsetning av at det først
er gjort en undersøkelse i lys av erfaringer fra andre Kontraherende Parter for
å bringe på det rene hvorvidt en slik gjeninnføring vil være effektiv og
tilfredsstillende;
b. føre streng kontroll med innføring av fremmede
arter.
3. Hver Kontraherende Part skal informere den Permanente Komite om de
arter som er totalfredet på sitt territorium, og som ikke er angitt i Vedleggene
I og II.
Artikkel 12
De Kontraherende Part kan treffe strengere tiltak for vern av vill flora og
fauna og deres naturlige leveområder enn den som er truffet i denne
Konvensjon.