Gjenoppbygging av klapregresshoppe
- 1. Innføring
- 2. Klapregresshoppe
- 2.4. Antall individer
- 2.5. Beskrivelse
- 2.6. Utbredelse
- 2.7. Økologi
- 2.8. Livssyklus
- 2.9. Historikk
- 4. Gjenoppbyggingstiltak
- 5. Beslektete tiltak
- 6. Grunnlag for valg av art
- 7. Tilbakegang og trusler
- 8. Økonomi
- 9. Lenker
- 10. Ansvarlig
- 11. Referanser
1. Innføring
Klapregresshoppe. Foto: Lars Ove Hansen.
Klapregreshoppen tilhører ordenen rettvinger. Arten er sjelden i hele Norden. I Danmark og Storbritannia er den ikke påvist. Klapregresshoppen er en rødlisteart i flere europeiske land om ikke i alle. Den har gått tilbake i Sverige, Finland og Polen. Arten er sannsynligvis i tilbakegang i Norge også. Den opptrer kun i sydlige deler av Østlandet.
2. Klapregresshoppe
2.1. Latinsk navn
2.2 Rødlistestatus
VU (sårbar). (Status inntil 2006: Hensynskrevende.)
2.3 Lokaliteter i Norge
2000-2016: 26.
1996: 19.
1994: 17.
1993: 13.
1986: 12.
1984: 11.
1982: 10.
1937: 9.
1925: 8.
1918: 7.
1895: 6.
1851: 5.
1800-tallet: 4.
Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.
2.3.1 Lokaliteter i Oslo
- Lokalitet 1. Kristiania.
- Individer: 1.
- Miljø: Ukjent.
- Tilstand: Ukjent.
- Første gang sett: 1800-tallet.
- Lokalitet 2. Malmøya, Oslo.
- Individer: To hørt.
- Miljø: Eng.
- Tilstand: Ukjent.
- GPS-koordinater: For internt bruk. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).
- Første gang sett: 17.8.1984.
- Eier: Oslo kommune.
- Lokalitet 3 og 4. Tøyen.
- Individer: 3.
- Miljø: Ukjent.
- Tilstand: Ukjent.
- Første gang sett: 6.9.1851.
2.4 Antall individer
Vanskelig å anslå siden kunnskapene om artens utbredelse er liten.
2.5 Beskrivelse
Klapregresshoppen blir 23-25 mm lang (hann) og 26-40 mm lang (hunn). Brun klumpete kropp. Hannen er mørkere enn hunnen, av og til svart. Bakvinger røde med svart spiss.
2.6 Utbredelse
Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo.
2.7 Økologi
Solrike varme enger eller åpne skrenter.
2.8 Livssyklus
Ufullstendige opplysninger.
2.9 Historikk
Første gang beskrevet av Linnaeus i 1758. Påvist i Norge i 1851. Funnet rundt kysten av Indre Oslofjord.
I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere klapregresshoppe.
3. Formål
Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre klapregresshopens tilstand.
4. Gjenoppbyggingstiltak
Gjenoppbygging av klapregresshoppe foregår ved å restaurere enger der arten er påvist og nærliggende enger. Restaureringen foregår ved å hindre leveområdene deres fra å forsvinne. Klapregresshoppens problem er at engene den er avhengig av er forsvinner, hovadsakelig pga. gjengroing. Ved å fjerne busker og trær tilbakeføres og økes ønsket naturtype.
Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av klapregresshoppe» begynte i 2005.
5. Beslektete tiltak
Ingen kjente.
6. Grunnlag for valg av art
Kriterier:
- rødlisteart
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- meget enkel å redde
- kostnadseffektiv
7. Tilbakegang og trusler
Det vites lite om klapregresshoppensens tidligere utbredelse.
8. Økonomi
| År | Kr årlig | Finansiert av |
|---|---|---|
| 2005-2011 | 4800 | NN |
Norsk Naturarv (NN).
9. Lenker
10. Ansvarlig
11. Referanser
- Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2006: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
- Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
