Konvensjon om vern av ville europeiske planter og dyr, og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen)

Denne konvensjonen kom i stand på grunnlag av at mange plante- og dyrearter var i sterk tilbakegang og derfor truet av utryddelse. Får å bevare ville planter og dyr ble vern av deres naturlige leveområder en avgjørende del av vernet foruten vern av enkeltarter.

I det følgende gjengis Bernkonvensjonens innledning og artikler 1 - 12, jfr St.prp.nr.12 (1985-86).

Konvensjon om vern av ville europeiske planter og dyr, og deres naturlige leveområder

INNLEDNING

Medlemsstatene av Europarådet og andre signatarstater i denne Konvensjonen:

Som tar i betraktning av målsettingen for Europarådet er å oppnå større enhet mellom medlemmene;

Som tar i betraktning Europarådets ønske om å samarbeide med andre stater på naturvernområdet;

Som erkjenner at vill flora og fauna utgjør en naturarv som har en estetisk, vitenskapelig, kulturell, rekreasjonsmessig, økonomisk og egen verdi som trenger å sikres og overføres til fremtidige generasjoner;

Som erkjenner den vesentlige rolle som vill flora og fauna spiller i å vedlikeholde biologisk ballanse;

Som merker seg at mange arter av vill flora og fauna blir sterkt redusert og at noen av dem trues av utryddelse;

Som er oppmerksom på at vern av naturlige leveområder er en avgjørende del av vernet og bevaring av vill flora og fauna;

Som erkjenner at vern av vill flora og fauna må tas med i betraktning av regjeringene i deres nasjonale målsettinger og planer, og at det må etableres internasjonalt samarbeid spesielt for å beskytte trekkende arter;

Som tar hensyn til de omfattende anmodningene om felles tiltak fra regjeringer eller internasjonale organer, særlig anmodninger uttalt av De Forente Nasjoners Miljøvernkonferanse av 1972 og av Den rådgivende forsamling i Europarådet;

Som ønsker særlig innenfor området vern av ville planter og dyr å følge anbefaling av nr. 2 fra det andre europeiske miljøvernministermøte;

Er blitt enige om følgende:

KAPITTEL I

Generelle bestemmelser

Artikkel I

1. Denne Konvensjonens målsetting er å verne vill flora og fauna og deres naturlige leveområder, særlig de arter og leveområder hvis vern krever samarbeid mellom flere stater, og å fremme slikt samarbeid.
2. Det legges særlig vekt på truete og sårbare arter, herunder truete og sårbare trekkende arter.

Artikkel 2

De Kontraherende Parter skal treffe de nødvendige tiltak for å opprettholde bestandene av vill flora og fauna eller å tilpasse dem til et nivå som særlig svarer til de økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav, tatt i betraktning de økonomiske og rekreasjonsmessige krav og behovene til underarter, varieteter eller typer som lokalt er i fare.

Artikkel 3

1. Hver Kontraherende Parter skal ta skritt for å fremme nasjonale planer for vern av vill flora og fauna og naturlige leveområder med særlig hensyn til truete og sårbare arter, særlig endemiske arter, og truete leveområder i samsvar med bestemmelsene i denne Konvensjon.
2. Hver Kontraherende Parter forplikter seg til å ta hensyn til vern av vill flora og fauna i sin planleggings- og utviklingspolitikk og i sine tiltak mot forurensning.
3. Hver Kontraherende Parter skal fremme utdanning og spre generell informasjon og behovet for å verne arter av vill flora og fauna og deres leveområder.

KAPITTEL II

Vern av leveområder

Artikkel 4

1. Hver Kontraherende Parter skal fremme hensiktsmessige og nødvendige lovgivnings- og administrative tiltak for å sikre vern av leveområdene for ville arter av flora og fauna, særlig dem som er angitt i Vedleggene I og II, og vernet av truete naturmiljøer.
2. De Kontraherende Parter skal, i sin planleggings- og utviklingspolitikk, ta hensyn til vernebehovene for områder vernet under den foregående paragraf, slik at forringelse av disse områdene så langt som mulig unngås eller begrenses.
3. De Kontraherende Parter forplikter seg til å ta særlig hensyn til vernet av områder som er av betydning for de trekkende arter som er angitt i Vedleggene II og III, som har en egen plassering i forhold til trekkveier som overvintrings-, hvile-, nærings-, yngle- eller myteområder.
4. De Kontraherende Parter forplikter seg til å samordne sin innsats på en hensiktsmessig måte for å verne de naturlige leveområdene som det er henvist til i denne artikkel, der disse ligger i grenseområder.

KAPITTEL III

Vern av arter

Artikkel 5

Hver Kontraherende Parter skal treffe nødvendige og egnede lovgivnings- og administrative tiltak for å sikre det spesielle vern av arte av vill flora som er angitt i Vedlegg I. Forsettelig plukking, samling, kutting eller oppriving av slike planter skal være forbudt. Der dette er hensiktsmessig, skal hver Kontraherende Part forby besettelse eller salg av disse arter.

Artikkel 6

Hver Kontraherende Parter skal treffe nødvendige og egnede lovgivnings- og administrative tiltak for å sikre det spesielle vern av arte av vill fauna som er angitt i Vedlegg II. Det følgende vil særlig være forbudt for disse arter:

1. alle former for forsettelig fangst og fangenskap og forsettelig dreping;
2. å forsettelig skade eller ødelegge ynglesteder eller hvilesteder;
3. å forsettelig forstyrre vill fauna, særlig i yngletiden, oppveksttiden og dvaletiden i den grad forstyrrelsen er betydelig i forhold til denne Konvensjonens målsettinger;
4. å forsettelig ødelegge eller plukke egg i vill tilstand eller å beholde disse eggene selv om de er tomme;
5. besittelse av og innenlandske handel med disse dyrene, levende eller døde, herunder utstoppede dyr eller lett kjennelige produkter av disse, der dette vil bidra til å effektivisere bestemmelsene i denne artikkel.

Artikkel 7

1. Hver Kontraherende Parter skal treffe nødvendige og egnede lovgivnings- og administrative tiltak for å sikre det vern av arte av vill fauna som er angitt i Vedlegg III.
2. Enhver utnytting av vill fauna som er gitt i Vedlegg III skal reguleres for å holde bestanden utenfor fare, under hensyntaken til kravene i Artikkel 2.

Tiltak som skal treffes omfatter:

1. fredningstider og/eller andre tiltak for å regulere utnyttingen;
2. midlertidig eller lokale forbud mot utnytting, der dette er hensiktsmessig for å gjenoppbygge tilfredsstillende bestandsnivå;
3. hensiktsmessig regulering av salg, oppbevaring for salg, transport for salg eller tilbud om salg av elevende eller døde ville dyr.

Artikkel 8

Med hensyn til fangst eller dreping av vill fauna som er angitt i Vedlegg III og i tilfeller der det i samsvar med Artikkel 9 er gjort unntak for arter som er angitt i Vedlegg II, skal de Kontraherende Parter forby bruken av alle ikke-selektive fangstmetoder og bruken av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især de metoder som er angitt i Vedlegg IV.

Artikkel 9

1. Hver Kontraherende Part kan gjøre unntak fra bestemmelsene i Artikkel 4, 5, 6, 7 og fra forbudet mot bruk av metoder nevnt i Artikkel 8, under forutsetning av at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning og at unntaket ikke vil være skadelig for vedkommende bestands overlevelse:
• for å verne flora og fauna;
• for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, skog, fisk, vann eller andre former for eiendom;
• for å ivareta helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning;
• for forsknings- eller undervisningsformål til gjenoppbygging av bestander, gjeninnføring og nødvendig formering;
• å tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall.
De Kontraherende Part skal rapportere hvert annet år til den Permanente Komite om de unntak som er gjort under den foregående paragraf. Disse rapportene må angi:
• de bestander som det er eller har vært gjort unntak for, og der dette er praktisk mulig, det antall eksemplarer det gjelder;
• den autoriserte jakt- eller fangstmetode;
• risikoforholdene og omstendighetene med hensyn til tid og sted som unntakene er gitt for;
• det organ som har myndighet til å avgjøre om disse betingelsene er oppfylt, og til å avgjørelser med hensyn til de metoder som kan brukes, begrensningen av disse og de personer som er instruerte til å utføre dem;
• de kontrollformer som er tatt i bruk.

KAPITTEL IV

Særlige bestemmelser for trekkende arter

Artikkel 10

1. De Kontraherende Parter forplikter seg til i tillegg til de tiltak som er fastsatt i Artiklene 4, 6, 7 og 8 å samordne sin innsats for vern av de trekkende arter som er angitt i Vedleggene II og III og hvis leveområder strekker seg inn på deres territorier.
2. De Kontraherende Parter skal treffe tiltak for å søke å sikre at fredningstidene og/eller andre tiltak for regulering av utnyttelsen i henhold til paragraf 3 a. i artikkel 7 er tilstrekkelig og hensiktsmessig iverksatt for å møte behovene til de trekkende arter som er angitt i Vedlegg III.

KAPITTEL V

Tilleggsbestemmelser

Artikkel 11

1. Under iverksettelsen av bestemmelsene i denne Konvensjon forplikter de Kontraherende Parter seg til å;
1. samarbeide der dette er hensiktsmessig og særlig der dette kan øke effektiviteten av tiltak truffet i henhold til andre artikler i denne Konvensjon;
2. b. fremme og samordne forskning som har tilknytning til denne Konvensjons målsettinger.
2. Hver Kontraherende Part forplikter seg til å:
1. a. fremme gjeninnføring av opprinnelige arter av vill flora og fauna der det kan bidra til bevaring av en truet art, under forutsetning av at det først er gjort en undersøkelse i lys av erfaringer fra andre Kontraherende Parter for å bringe på det rene hvorvidt en slik gjeninnføring vil være effektiv og tilfredsstillende;
2. b. føre streng kontroll med innføring av fremmede arter.
3. Hver Kontraherende Part skal informere den Permanente Komite om de arter som er totalfredet på sitt territorium, og som ikke er angitt i Vedleggene I og II.

Artikkel 12

De Kontraherende Part kan treffe strengere tiltak for vern av vill flora og fauna og deres naturlige leveområder enn den som er truffet i denne Konvensjon.