Norsk Naturarv
blank
Hjem > Naturarven > Biologisk mangfold > Planter og dyr >  Insekter

Insekter

Insektene utviklet seg i silur (445-415 millioner år siden). Den gangen var de enerådende på land, men ble etterhvert utkonkurrerte av amfibier. Først med blomsterplantenes utvikling i kritt (145-64 millioner år siden) oppsto det en rekke nye nisjer. Mangfoldet av insektsarter økte kraftig ved å spesialisere seg på pollinering. Insektene er i dag, som de alltid har vært, Jordens mest artsrike gruppe.

Antall arter i Norge: Omkring 15 000. Sannsynligvis er tallet 23 000.

Antall arter i Europa: Ukjent.

Antall arter i verden: 800 000 beskrevne arter. Antallet kan være opptil 20 millioner eller flere.

Apollosommerfugl. Foto: Lars Ove Hansen Apollosommerfugl.

Insektene er dyrerikets største suksess i artsrikdom og tallrikhet. Siden insektene oppsto har de vært verdens vanligste dyregruppe. På mange måter er Jorden insektenes klode.

Insektene lever på alle kontinenter fra de dypeste daler til de høyeste fjell, fra polene til ekvator. De trives i brennende ørkener til dampende regnskoger.

I Norge er det anslått at det finnes 23 000 insektsarter. Til sammenligning finnes det 77 pattedyrarter, 251 fuglearter og nesten 2000 plantearter. Det vil si at artsforholdet mellom pattedyr og insekter er 1:299. Midt på sommeren er det minst en milliard insekter for hvert pattedyr og i snitt 10 milliarder insekter pr. km2. Bare vekten av insekter i skog eller fjell overgår vekten av elg og rein i det samme området flere ganger.

Årsaken til insektenes suksess skyldes flere årsaker. Det ytre sterke skjelettet er en rustning samtidig som det er lett og ikke hemmer bevegelser. Med vinger kan de forflytte seg raskt over store avstander. I tillegg er de små, noe som gir dem gode muligheter til å gjemme seg. De kan bo midt i matfatet, og selv et begrenset område kan romme mengder med individer av samme art.

Det finnes ikke et økosystem på land uten insekter, og over alt har de nøkkelroller. De bestøver planter, parasitterer på andre dyr, er mat for andre, bryter ned all slags typer råtnende organisk materiale. Videre lever de på vidder, i enger, under bakken og i ferskvann. Insektene er så knyttet til Jordens liv at uten dem ville verdens økosystem bryte sammen. Eneste sted de ikke lever er i havet - ironisk nok i det miljøet deres forfedre oppsto i og krabbet opp på land fra.

I nærmere 100 millioner år hadde insektene sin storhetstid med andre leddyr og nådde utrolige størrelser. Familiene er de samme, men størrelsene var helt fremmede. I karbon huset verden 30 cm lange edderkopper, øyenstikker med vingespenn på 2 m og 2 m lange tusenbein.

Insekter er på mange måter forutsetning for at det lever hvirveldyr på land. Etter at insektene hadde erobret land fulgte fisken for å finne føde. Amfibiene utviklet seg fra fisk og ble de første landlevende virveldyrene som igjen alle pattedyrene nedstammer fra.

Foto: Torbjørn Røberg

Geiteramssvermerlarve på geiterams.

Lenker


Wikipedia: Insekter

Norges sommerfugler

Norges gresshopper - og gresshoppelignende insekter



dot


blank

Blank

Årets

Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,95Mb)

blank
Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv