Gjenoppbygging av slåpetornstjertvinge

2.4 Antall idivider

Vanskelig å anslå.

2.5 Beskrivelse

Begge kjønn har brunlig, mørk farge på vingenes overside. Hunnen har et bredt orange, litt halvmåneformet, bånd på framvingenes overside. Hannen har kun en svak antydning til et slik bånd. Ved «stjerten», finnes også noen mindre orange flekker. Vingeundersidene er stort sett oker farget eller lyst brun. Det er et hvitkantet brunere tverrbånd, over vingene. Bakvingen har et gul orange svakt bånd langs vingekanten. Vingespennet 28-40 mm.

2.6 Utbredelse

Lokal og temmelig sjelden i området rundt Oslofjorden. I tillegg foreligger det gamle funn fra Tvedestrand og Risør i Aust-Agder og fra Odalen og Hamar i det sydlige Hedmark. Europa, bortsett fra de nordligste delene, og østover til Amur og Korea i Øst-Asia.

2.7 Økologi

Lysåpent landskap. Helst enger og krattmark. Slåpetorn (Prunus spinosa) som står lunt og solrikt. Arten kan av og til gå på eldre plommetrær (P. domestica).

2.8 Livssyklus

Larven lever på slåpetorn og plomme Den har form som en båtkjøl, er lyst gulgrønn med dobbelt gul rygglinje, mange gule skråstriper og gul sidelinje. Før forpupningen i slutten av juni endrer den farge. Det skjer på bakken mellom visne blad. Slåpetornstjertvingen overvintrer som egg. Sommerfuglen klekker vanligvis i slutten av juli, men begynner ikke å fly før i august. Den kan holde det gående til langt ut i september. Sommerfuglene skjuler seg ofte inne i slåpetornkrattet, og kan være vanskelig å finne.

2.9 Historikk

Første gang beskrevet av Linné i 1758.

3. Formål

Det overordnete formålet er å overvåke markmalurtøyelokkmøllens tilstand.

4. Gjenoppbyggingsprogram

Gjenoppbyggingen foregår ved å vedlikeholde og fremme bestanden av larvens vertsplante; slåpetorn. Betstanden med slåpetorn vedlikeholdes og styrkes. Planten unngås å slås ved vedlikehold av tørrengene den står på og konkurerende planter fjernes rundt bestandene med slåpetorn. På Bleikøya er det tre bestand med slåpetorn som skjøttes.

GPS-koordinater for de tre slåpetornbestandene: 0547415 66400464, 0547477 66400491 og 0547417 66400550. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).

4.1 Kortidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune

4.2 Langtidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• enkel å iverksette tiltak ovenfor
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om markmalurtøyelokkmøllens tidligere utbredelse. I den anledning er det vanskelig å gi en vurdering.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

10. Ansvarlig

Prosjektansvarlig: Torbjørn Røberg.

11. Referanser

• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2006: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Til toppen av siden