Norsk Naturarv
blank
Hjem >  Børse-Gunner - smeden og sagnene

Børse-Gunner - smeden og sagnene

Ingen personer ved Sperillen er så sagnomsust som Børse-Gunner. Han hadde ry på seg for å være makeløs smed og bjørnejeger med overnaturlige evner. Etter som tiden gikk tredde Børse-Gunner inn i et mytisk lys. I dag huskes han hovedsakelig for noe han aldri gjorde - ga to sjøormer hver sin bane.

Børse-Gunner levde av å smi og hans spesialitet var børser - derav tilnavnet. Børsene hans var fremragende siden de var uvanlige treffsikre og ingen kunne gjøre dem like. Foruten børser tok han på seg alle slags oppdrag og smidde alt fra hammere når det var nødvendig, til låser. Som bygdesmed dro han rundt omkring på gardene i traktene rundt nørdre Sperillen og kunne bo fra måneder til år på hver plass. Med seg hadde Børse-Gunner, foruten familien som vokste, det han trengte av redskaper - så skaffet oppdragsgiverne det han trengte av jern og forbruksvarer til livets oppholdet og til jakt. Veiding ga både mat og skuddpremier.

            Børse-Gunner var ikke som jegre flest. Ikke bare merket han viltet på seg selv, men han hadde også en børse som det kneppet i da det var storvilt i nærheten. Når det skjedde la han fra seg arbeidet der og da og strøk til skogs og aldri tok det lange tiden før han kom att med bytte.

            Børse-Gunner smidde tre typer børser: Hagle, finkalibret fuglebørse og grovkalibret storviltbørse. Sagnene vil også ha det til at han smidde en egen usedvalig diger børse da han følte på seg at den første sjøormen var på veg til Sperillen.

 

De offisielle kildene

Fra skriftlige kilder fremkommer det knappe opplysninger om ham, men de er viktige da de tidfester og avklarer hendelser i hans liv.

            Børse-Gunner ble født på Langbråtan, 31. mai 1817, som da var husmannsplass under garden Nes i Ådal. Han ble døpt i Viker kirke 5. august samme år og gitt navnet Gunder Ellensen. Foreldrene var Ellen Gundersen Neseie (Langbråtan) og Gunhild Gulbrandsdatter Blakstvedt.

            16. september 1838 ble Gunner konfirmert i Viker kirke, da var han tjueen år, hvilket må sies å være noe seinere enn hva som vanlig var - nærmere seks år.

            I 1844 het han Gunder Ellensen Rustand av Viker og gifta seg 20. juli 1844 med sin tremenning Gunhild Olsdatter Blakstvedt, født 8. november 1820,  fra Gunvaldstua. 19. oktober samme år fødte Gunhild en datter på Rustand. De forsto at det var noe galt og døpte henne med en gang. Jenta fikk navnet Gunhild og døde sju timer etter fødselen.

            De to neste barna Børse-Gunner og Gunhild fikk var Ole, født 14. februar 1846, Elling, født 17. juni 1848  begge sønnene ble født på Rustan. Kjersti er derimot oppgitt å være født i Rustaneie 14. mars 1851.

Kontrakter og salgspapirer viser at Børse-Gunner bodde på følgende garder:

Bråten (Langbråtan) i 1817, Nesmoen i 1838 og 1839, Ramberget i 1842, Rustand 1844, 1846 og 1848, Rustaneie i 1851, men familien bodde på Neseie, helst Langbråten, da familien meldte utreise 12. mai 1851.

Angivelig skal han også ha bodd på Blakstvedt uten at nærmer opplysninger foreligger.

Smeden

Fortellingene, både de skriftlige og muntlige, samt sagnene gir i motsetning til kirkebøker opplysninger om hvordan hans liv artet seg. Overleveringene gjengir ulike sider ved Børse-Gunners liv. Fortellingene viser tre sider: Smeden, skytteren og jegeren. Om de to første fortelles det:

«Gunner holtt også en Tid til her på Næsmoen. Min Far fortalte: «Vi hadde klein Smiuhammar. Jeg blev med Gunner i Smien. Vi hadde klein Råd på Jarn, men så var det en Kasse, som Sömmöiene var kastet i, når man skodde Hestene. Gunner smidde Smiuhammar av disse Sömmöiene, og det blev riktig bra Smiuhammar,» sa Far.
Gudbrand Nesmoen

Å smi en hammer er i utgangspunktet ikke minneverdig, men måten han fikk det til er det. I tillegg fortelles det at han smidde låser. Gardssmiene sto til hans rådighet der han bodde og arbeidet. Fra regnskapsbøker fra Vassende i tidsrommet 1839-1842 og 1843-1868 er Gunner oppført å ha tatt oppdrag for garder. Han smidde der på oppdrag ljåer, en pistol og børse piper. For å få riflet løpet til børsene brukte han slipesteinen. Spesiallagete utstyr festet han til den og så fikk bonden dra mens Børse-Gunner passet på at tingene gikk riktig for seg. Til slutt skulle børsa skytes inn. Således fortelles det om en hendelse fra Rustan.

På Rustan bodde Børse-Gunner i lengre tid. Det skyldes nok at han smidde flere børser. Her på garden fortelles det at da han var ferdig med ei børse skulle han sikte den inn. Han satte en fyrstikkask på smietaket, han la alltid en gjenstand der når han skulle skyte dem inn, la an på 100 meters hold og brente løs - og råka fyrstikkasken på smietaket.

Ole Rustan

Fra Bergsund går det også gjetord om Børse-Gunners skyteegenskaper.

En gang Børse-Gunner var på Rustan kom det en spurv flyvende og satte seg på smietaket. Han satt og prata med en kar og begge så fuglen. Mannen ba Børse-Gunner vise at han var en så god skytter som folk ville ha det til og utfordret ham til å råke den. Børse-Gunner sikta og fuglen datt. «Slumpetreff,» sa karen. Like etter kom det en ny spurv som satte seg på smietaket, Børse-Gunner ladde på nytt, og råka. «Det var da pokker til slumpetreff,» svarte karen til det.

Trond Bergsund

Bjørnejegeren

Foruten å være en storslagen smed og skytter var også Børse-Gunner en dyktig bjørnejeger. Som flere andre bjørnejegere felte også han syv bjørner. Dette tallet gjenspeiler et mer magisk tall enn det han felte. Hvor mange dyr han virkelig veidet vites ikke, men det foreligger tre ulike fortellinger. I tillegg fikk han skuddpremie fra lendsmannen i Ådal - muligens bjørn - og det fortelles at han skjøt bjørn i Vassfaret med Per Goplerud, far til Elling Goplerud. I disse tilfellene kan det være overlapping, men ikke nødvendigvis. På søndre Ramberget hvor han bodde, hang det flere bjørneskaller. En eller flere av dem skal angivelig være felt av ham. 

«Gunner holtt en Tid til i Ramberget. Hans skjöt en Björn i Blakstvedtåsen. Han tok Bjönen med sig rode den over Fjorden, og da han kom til Ramberget, gek han op og bad en av Småguttene gå med i Båten efter den Hjerpen som lå der.» Gudbrand Nesmoen

Dette er forøvrig en fortellingen Mikkjel Fønhus har mer utførlig skildring av.

«Far trodde Gunner hadde en Slaks sjette Sans slik, at han hadde en Anelse om, hvor der var Björn. En Pinsedag var Gunner urolig, gjik ut og ind flere Ganger, tok Börsen ned fra Veggen. Far sa: «La Börsa vara nå Gunner. La Dyra vara i Fred, idag det er Pinsdagen.» Men Gunner var urolig og drog avgårde, og för Middagen kom han igjen, da hadde han skudt en Björn.»                                                   Gudbrand Nesmoen

Livet som bjørnejeger var ikke helt ufarlig, og en gang holdt det på å gå galt.  

Børse-Gunnersteinen er en rundt flyttblokk, på vel en og en halv meter høy, som står på tre andre mindre steiner. Denne steinen har form som et egg, og ligger ved kanten av en bergvegg, med tuppen pekende ut mot dalen, slik at det er umulig å gå rundt.                                                   

  En gang Børse-Gunner var og veida, klarte han av en eller annen grunn å skadeskyte bjørnen. Da kulen traff ble den rasende og satte etter Børse-Gunner som redda seg ved å klatre opp på denne steinen. Bjørnen forsøkte og få tak i ham, men i rien som red dyret gjorde at bjørnen ikke ensa stupet, hvilket endte med at den raste utenfor berget og slo seg i hjel.       Det er etter denne hendelsen at blokken fikk navnet Børse-Gunnersteinen.                                                                           Erik Brekke

Den siste fortellingen kommer på sitt vis nærmere Børse-Gunner enn de øvrige i det den ærlig forteller om en mislykket jakt med et farlig utløp. Hendelsen viser at hans overlegenhet som skytter ikke alltid holdt stikk.

Sjøormene

Sagnene om sjøormene har i motsetning til fortellingene latt fantasien løpe fritt omkring hans egenskaper. Det er dette han særlig huskes for i vår tid. For hver heimelsmann som kan fortelle om ham som bjørnejeger går det omtrent ti som kan et sjøormsagn. Utgavene er mange og alle har sine tilleggsopplysninger om hendelsesforløpet. For å vise de to fyldigste og spennvidden i et og samme sagn følger tre utgaver:

           

Sjøromen i Abbortjern - I

«I løpet av 1840-årene ble det skutt to sjøormer i Ådalen, en i Sperillen og en i Åbbortjern ca. 1 kilometer vest for Wasenden. Sjøormen i Åbbortjern kom fra Randsfjorden. Fra Bjoneroa hadde den fulgt Bjonelva til det østre Bjonevatnet. Derifra fortsatte den oppover Draget et stykke før den gikk på land. Den lagde svære furer i bakken, og trærne knakk som fyrstikker der den for frem. Det sies at man kunne se tydelige spor etter ormens ferd i mange år etterpå.                                      Sjøormen slo seg til i Åbbortjern, og der tok den både sau og geiter til det ble en plage for folkene på og rundt Wasenden og i Ådalen. Dermed ble Ådalens sterke mann, Børse-Gunder, sendt av gårde for å ta livet av uvesenet.                                    Gunder smidde seg en kraftig børse av 10-12 metallstykker. Med børsa, ei geit og et reip gikk han opp til tjernet. Her bandt han geita fast til et tre, klatret selv opp i treet og satte seg til å vente. Da ormen kom for å spise, skjøt han den midt i brystet.                                                                  Det sies at han siktet etter en slags lysende stjerne i brystet på den, og da den ble truffet ble det et rabalder uten like. Tjernet ble farget rødt som kveldsola av blodet og flommet over sine bredder.»                           

  Anders Hurum

Sjøromen i Abbortjern - II

Dette sagnet er likt med det første, men her er stedet forflyttet til et annet Abbortjern som mot Rustan. I denne utgaven legges det blant annet vekt på andre forhold.

 
Sagnet forteller at ved en anledning krøp en sjøorm opp på land og ålte seg til Abbortjern. Børse-Gunner oppsøkte og skjøt den. Etter at ormen fikk sitt baneskudd ble det så mye blod i tjernet at vannet ble helt rødfarget. Det er derfor røya i dette tjernet er så rødt i kjøttet - det rødeste som finnes.

Trond Bergsund

 

Sjøormen i Sperillen

«Sagnet forteller at for lenge siden kom to svære Sjøormer til Vangsmjøsen øverst i dalen. De havde ventelig kommet over Filefjeld fra Sognefjorden. De skulle videre og tok Begnavassdraget utover gjennom fjordene og fossene i Sør Aurdal slog den ene sig ihjel.                                 Vandet i elven gikk blodblandet i flere dager efterpå. Da den andre ormen så hvorden det gikk kameraten, steg den på land og gikk utenom fossen. Det viste sig at den hadde skubbet bork av trær og busker langs elven. Derefter gikk den til elven igjen og fulgte Begna udover til Fjøsvika ved Sperillen. Den var da blitt trett og gikk på land og tok inn i sommerfjøset på Fjøsvika. I fjøset var det 10 baasrum, 9 paa hver side, men Sjøormen var saa lang at den maatte lægge en løkke av sin veldige krop inn i hver baas, og enda laa hodet og sporden på dørstokken.                    Børsesmed Gunder hette en god skytter. Han fikk et rykk i armen og børsa hans kneppede det i naar det var noget storvilt paa gang. Da var han nødt til til aa ta et dyreliv ellers fikk han ikke fred.                                           Den dagen Sjøormen kom, rykkede det slik i armen hans, at han trodde det var blitt rykket løs fraa akselen. Han tok børsen sin, som han havde skutt Sjøormen paa Bjoneskogen med, og gikk ut, han forsto at det var udyr på færde. Og det var som disse sterke rykk (?) armen drog ham mot Sommerfjøset i Fjøsvika. Han kom saa nær at han saa fjøset, og med det samme braastansede han. For i den aapne fjøsdøra saa han det svære Sjøormehodet. Ormen rullede med store øine, og saa paa ham. Han la an og skjøt. I det samme ormen fikk kulen i hodet, slog det et slag med kroppen saa hele baasgarden røk sønder og sammen og laa i en haug.  Men smeden havde aldrig rykninger i armen efter den tid da han skjøt den veldige Sjøormen i sommerfjøset i Fjøsvika.»                                             Kirsten Bergsrud, Aftenposten nr. 7, 1960

 

Utvandreren

Det fortelles at da Børse-Gunner bodde på Båthusmyra (Myra) ved Begna siktet han på en and som lå på åa, men børsa var ikke skikkelig innskutt. Han bommet, kula skrenset vannflaten og traff datteren hans som døde. Etter den hendelsen skal han ikke ha vært seg selv på flere år.         

            Fortellingen om at han mistet en datteren finnes det ingen opplysninger om. Derimot, som nevnt ovenfor, døde datteren Gunhild i barselseng. Antagelig er det denne hendelsen som er grunnlaget til sagnet.

            Uansett var ikke livet enkelt. Å være børsesmed i Ådal må ha satt sine begrensninger hva angår fortjeneste, selv for en drivende dyktig smed og jeger. Siden han hadde en familie med tre barn, ble forpliktelsene mer alvorlig. Børse-Gunner og hans familie gjorde som flere ådøler; de søke lykken i et land der jordene lå upløyd så langt øyet kunne se og alle som ville kunne få jord. Amerika bød på større muligheter for en driftig mann som ham. I 1851 utvandret Børse-Gunner sammen med flere ådøler til Amerika og mange av dem slo seg til i samme bygd i Iowa.

            Det siste som vites om familien fra offentlige protokoller er at Børse-Gunner meldte utflytting til Amerika for seg, Gunhild og de tre barna 20 mai 1851. Utvandrerskuta «Sjafna» kastet loss i Bragenes (Drammen) og ankom New York 21. juli 1851. I passasjerlista finner vi Børse-Gunner, Gunhild og to av barna, men ikke Elling. Døde han på overfarten eller er det en glipp fra protokollføreren?

            Ved immigrasjonskontoret i Amerika har alle spor tidligere forsvunnet, men nye opplysninger har kommet for dage. Børse-Gunner og Gunhild Olsdatter gjenfinnes i Rock County i Wisconsin. Der fikk de sønnen Gulbrand, født 24. september 1853, og Gunhild Marie, født 22. mai 1855. I 1860 bor de ikke lenger i Wisconsin og har ikke vært mulig å oppdrive andre steder heller. Her kunne fortellingen om Børse-Gunner også ha endt, hvis det ikke var for et brev til Ole Haraldsen Wasenden fra Anders Nilsen Wasenden, datert Johnsrud (Mitchell County, Iowa, USA) den 12. juli 1872, funnet på loftet i Vassenden. I brevet står det:

 
"Om det Største Huse Jeg har hørt tale om, det var Smiuen has Gunder Børsse Sme den var Saa stor at om du havde den beste Kjikjirt Som fantes Saa kunde du ikke se verken vegger eller Tag i det. Saa ved du Selv det Stod paa Slette bakken."

            Anders Nilsen Wasenden, 1872

 
Dette er det siste som vites om Børse-Gunner. Hvor de etterhvert havnet og hva som hendte med ham, Gunhild og barna forblir ukjent.

 

Tolkning

I folketroen er smeden tillagt overnaturlige evner. Videre hadde bjørnejegeren høy anseelse i samfunnet. For å bli bjørnejeger krevdes det både styrke og mot, og ikke minst kløktighet for å overliste bjørnen. At han i tillegg hadde en børse som kneppet og selv fikk kastet en uro over seg når det var vilt i nærheten gjorde ham ikke mindre hemmelighetsfull.

            At han minnes 150 år etter utvandringen og er årsaken til de mektige sjøormsagnene vitner om en stor personlighet. Fortellingen fra da han nedla en bjørn og ba guttene hente den jerpen han hadde skutt vitner om en litt fleipete ordlag. Den gjenfinnes også i brevet fra Anders Nilsen Wasenden da han omtaler Børse-Gunner. Det skulle fortelle noe om hans personlighet. Overdrivelsene fulgte tilsynelatende i hans fotspor. Børse-Gunner var tilsynelatende en likanes kar, og da han dro ble han savnet - og folk mintes ham og snakket om ham og hans bragder. Hans egne fleipete underdrivelser ble deres overdrivelser.

            Børse-Gunner har satt markante spor etter seg rundt Sperillen, og han har til og med funnet vegen til bokheimen. Børseknepping, rikosjetter med dødelig utfall og bjørnejakt ved stup er kjente motiver hos Mikkjel Fønhus. Bøkene leses, sagnene fortelles, børsene henger på veggene og selv steder i fjellet bærer minnet om hans liv og virke.

 

Muntlige kilder

- Trond Bergsund

- Anders Hurum

- Ole Rustan

- Erik Brekke

- Gudbrand Brekke

- Willhelm Elsrud

- Tom Brenne, forhenværende Kvitt eller Dobbelt vinner på Mikkjel Fønhus i NRK

 

 

Skriftlige kilder

- Konrad Pettersen, 2000: Transkribert regnskapsbok fra 1839 - 1843, tilhørte

  Ole Haraldsen Wasenden, og et brev til ham fra broren

  Anders Nilsen Wasenden, datert Johnsrud (Mitchell County, Iowa, USA)

  12. juli 1872, private bøker.

   Nedskrevt sagn fra Anders Hurum.

- Gudbrand Nesmoen, håndskrevet bok, 25 april 1933, privat eie.

- Eigil Elsrud, 2000: Innhentete opplyninger og slektsgranskning om Børse-Gunner i

  kirkebøker i Norge og USA, private papirer.

- Edvard Elsrud, 1975: Vassfarbjørnen. Grøndal.

- Eiliv Odde Hauge, 1960. Aftenposten, nr. 7: Om en forunderlig børse og nye 

  opplysninger om sjøormen.

- Børsa som felte sjøormen på Bjoneskogen: Udatet og ikke navngitt avisartikkel.

- Mikkjel Fønhus, 1917: Norsk jeger- og Fiskeforeningstidsskrift, (hefte 2: 91-95).

- Mikkjel Fønhus, 1978: Nye romaner og fortellinger, 7. Skogsgarden opp med Espa

  elv, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard).

- Mikkjel Fønhus, 1988: Reinsbukken på Jotunfjell og andre fortellinger. Aschehoug.

- Mikkjel Fønhus, 1998: Trollelgen og andre fortellinger. Aschehoug.


dot


blank

Blank

Årets
Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
Flytegro Breisjøen 2024
Les mer...


Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
Blyttia forside flytegro
Les mer...


Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

Les mer...


Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Les mer...


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Les mer...


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Les mer...


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Les mer...


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Les mer...

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv