Gjenoppbygging av klapregresshoppe
- 1. Innføring
- 2. Klapregresshoppe
- 2.4. Antall individer
- 2.5. Beskrivelse
- 2.6. Utbredelse
- 2.7. Økologi
- 2.8. Livssyklus
- 2.9. Historikk
- 4. Gjenoppbyggingstiltak
- 5. Beslektete tiltak
- 6. Grunnlag for valg av art
- 7. Tilbakegang og trusler
- 8. Økonomi
- 9. Lenker
- 10. Ansvarlig
- 11. Referanser
1. Innføring
Klapregresshoppe. Foto: Lars Ove Hansen.
Klapregreshoppen tilhører ordenen rettvinger. Arten er sjelden i hele Norden. I Danmark og Storbritannia er den ikke påvist. Klapregresshoppen er en rødlisteart i flere europeiske land om ikke i alle. Den har gått tilbake i Sverige, Finland og Polen. Arten er sannsynligvis i tilbakegang i Norge også. Den opptrer kun i sydlige deler av Østlandet.
2. Klapregresshoppe
2.1. Latinsk navn
Psophus stridulus.
2.2 Rødlistestatus
VU (sårbar). (Status inntil 2006: Hensynskrevende.
2.3 Lokaliteter i Norge
2005-2009: 27.
2003: 25.
1993: 22.
1992: 21.
1991: 14.
1989: 13.
1986: 11.
1983: 10.
1982: 9.
1979: 8.
1978: 7.
1954: 6.
1938: 4.
1875: 3.
1874: 2.
1832: 1.
Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.
2.3.1 Lokaliteter i Oslo
- Lokalitet 1. Malmøya, Oslo.
- Individer: To hørt.
- Miljø: Eng.
- Tilstand: Ukjent.
- GPS-koordinater: For internt bruk. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).
- Første gang sett: 1984.
- Eier: Oslo kommune.
- Miljø: Eng.
2.4 Antall individer
Vanskelig å anslå siden kunnskapene om artens utbredelse er liten.
2.5 Beskrivelse
Klapregresshoppen blir 23-25 mm lang (hann) og 26-40 mm lang (hunn). Brun klumpete kropp. Hannen er mørkere enn hunnen, av og til svart. Bakvinger røde med svart spiss.
2.6 Utbredelse
Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark
2.7 Økologi
Solrike varme enger eller åpne skrenter.
2.8 Livssyklus
Ufullstendige opplysninger.
2.9 Historikk
Første gang beskrevet av Linnaeus i 1758. Påvist i Norge i 1832. Funnet rundt kysten av Indre Oslofjord.
I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere klapregresshoppe.
3. Formål
Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre klapregresshopens tilstand.
4. Gjenoppbyggingstiltak
Gjenoppbygging av klapregresshoppe foregår ved å restaurere enger der arten er påvist og nærliggende enger. Restaureringen foregår ved å hindre leveområdene deres fra å forsvinne. Klapregresshoppens problem er at engene den er avhengig av er forsvinner, hovadsakelig pga. gjengroing. Ved å fjerne busker og trær tilbakeføres og økes ønsket naturtype.Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av klapregresshoppe» begynte i 2005.
5. Beslektete tiltak
Ingen kjente.
6. Grunnlag for valg av art
Kriterier:
- rødlisteart
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- meget enkel å redde
- kostnadseffektiv
7. Tilbakegang og trusler
Det vites lite om klapregresshoppensens tidligere utbredelse.
8. Økonomi
| År | Kr årlig | Finansiert av |
|---|---|---|
| 2005-2009 | 4800 | NN |
| 2004 | 0 | 0 |
Norsk Naturarv (OK).
9. Lenker
Ingen.
10. Ansvarlig
Naturhistorisk museum og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av «Gjenoppbygging av klapregresshoppe».
Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
Prosjektleder: Anders
Endrestøl.
Prosjektmedarbeidere: Leif Aarvik, Øivind Gammelmo, Ole Jørgen
Lønnve og Stefan Olberg.
11. Referanser
- Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2006: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
- Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
