Norsk Naturarv
blank
Hjem > Naturarven > Biologisk mangfold > Planter og dyr > Amfibier > Salamandere > Stor salamander (Triturus cristatus)

Stor salamander (Triturus cristatus)

  • 1. Beskrivelse
  • 2. Adferd
  • 3. Livssyklus
  • 4. Økologi
  • 5. Utbredelse i Norge
  • 6. Utbredelse i verden
  • 7. Historikk
  • 8. Tilstand
  • 9. Lenker

    1. Beskrivelse

    Stor salamander (Triturus cristatus)
    Stor salamander, hann i vårdrakt. Foto: Jan Rabben

    Stor salamander blir 10-16 cm lang. Mørkebrun til svart med små, hvite prikker langs siden. Buken er gul til orange spekket med store svart prikker. Kjønnene er meget like på land. Hannen utvikler stor takket rygg- og spordkam når den kryper ut i vann om våren. Hunnene er brune og endrer verken form eller farge.

    2. Adferd

    Arten lever både på land og i vann. På land fører de et nattaktivt liv med å jakte på hvirvelløse dyr. Om dagen gjemmer de seg for rovdyr (fugler og pattedyr) og uttørking, i skyggefulle og fuktige steder.

    Søker til bestemte gytedammer hver vår. Tilsynelatende opptil en km. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. I gytedammen blir de stående øverst på næringskjeden og trenger derfor ikke å frykte å bli bytte. Døgnrytmen snus og de blir dagaktive. Det må kommenteres at salamanderens tilværelse i vann er svært godt kartlagt. Deres landlevende liv derimot er lite kjent på alle måter.

    Hannen kjemper om hunnenes gunst, oppretter territorier som de kjemper mot andre hanner om å innta eller beholde.

    Når eggene er lagt forlater hunnen gytedammen. Hannen derimot kan bli i gytedammen til midtsommersleite.

    Om en gytedam blir gjenfylt vil salamanderne søke seg til den hver vår livet ut, og ikke forsøke å finne en ny dam.

    3. Livssyklus

    Hunnen legger 200-300 egg enkeltvis på vannplanter. Eggene er klebrike slik at det er lett for hunnen å brette bladet over hvert egg for å beskytte det. Eggleggingen begynner i mai og varer 3-4 uker. Eggene klekkes i vann der larvene utvikler seg og kryper på land i løpet av september-oktober. I enkelte tilfeller ovenvintrer larvene i gytedammen. De unge salamanderne lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de seg tilbake til dammen der de ble klekket for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.

    4. Økologi

    Fotografert 10.05.06. Kl. 14:20. Bergdammen ligger i et villastrøk i Oslo. Dammen er gytedam for stor salamander. Foto: Torbjørn Røberg.

    Arten finnes i alle typer miljøer fra gårdsdammer, steinbrudd til myrer, hvor det er fiskeløse næringsrike vann. I hovedsak er den vanligst å finne i åpne landskap/jordbruksområder. Salamanderen går opp til 600 moh.

    Lek og egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Stor salamander krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 25 m2 for å kunne yngle.

    I vann med stor salamander påtreffes tilnærmet alltid liten salamander.

    Salamanderen lever av hvirvelløse dyr. På land hovedsakelig mark, snegler og larver. I vann; mygglarver, krepsdyr og mark.

    5. Utbredelse i Norge

    Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark nord til Ytre Rendal og Buskerud, Vestfold og Telemark. Flere steder mellom Haugesund og Bergen. I Midt-Norge fra Rindal til Levanger og Fosenhalvøya.

    6. Utbredelse i verden

    Spredd fra Mellom- og Nord-Europa kyst til Ural i Russland. Nordgrense i Syd-Skandinavia. Generelt kan det sies at den er jevnt fordelt og generelt uvanlig over hele sitt utbredelsesområde.

    7. Historikk

    Arten er første gang beskrevet av Laurenti i 1768.

    Bestanden med stor salamander har gått sterkt tilbake de siste 50 årene både nasjonalt og internasjonalt.

    8. Tilstand

    Stor salamander er en art i tilbakegang. Både leverområder minsker og antall individer i leveområdene blir færre. Årsakene er flere og spenner fra forurensning til gjenfylling av yngeldammene. Sistnevnte er hovedårsaken i Norge.

    I forbindelse med veg- og husbygging gjennfylles dammer. Et annet stort problem er gjengroing. Dammene salamanderen lever i er næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Dette innebærer gjerne mye planter som på sikt tetter igjen dammen. Omliggende trær fører videre til at grener og løv faller ned i dammen. Mye råttent organisk materiale fører også til at oksygenet brukes opp slik at livet i vannet kveles. Over tid fortrenger massen åpent vann og dammen går over til sumptilstand.

    Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter salamandere og spesielt deres yngel. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.

    Norges og kanskje verdens største forekomst med stor salamander er Geiteknottane i Hordaland. Området er fredet bla. pga. stor salamander. Siden det er få større forekomster tilbake i Europa er Norge med sitt antall salamanderdammer et av Europas viktigste leveområder for dyret.

    9. Tilstand

    Overvåking av stor salamander

    Gjenoppbygging av stor salamander

    Til toppen av siden

  •   application/octet-streamÅrets dyr 2005

    dot


    blank

    Blank

    Årets
    Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
    Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
    Flytegro Breisjøen 2024
    Les mer...


    Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
    Blyttia forside flytegro
    Les mer...


    Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

    Les mer...


    Insektrapport 2018

    Les mer...


    Insektrapport 2014

    Les mer...


    Insektrapport 2011

    Les mer...


    Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
    Flaggermus i Oslo-kirker 2009
    Les mer...


    Insektrapport 2008
    Insektsrapport
    Les mer...


    Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

    Les mer...


    Registrering av amfibier i Oslo 2008

    Les mer...

    blank
    Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv