Hortulan

I dag er den borte fra dette området. Hortulanen en av våre mest utrydningstruete fugler med omkring 100 hekkende par igjen i Norge. Hvorfor den har gått så dramatisk tilbake har lenge vært et mysterium, men nå er det kanskje løst.

Tilbakegangen skyldes flere årsaker som til ulike tider har spilt inn. Hovedårsaken ser ut til å være kvikksølvbeiset korn. Under såingen åt fuglene kornet og ble forgiftet. Dette førte til at arten etter krigen ble sterkt redusert. I tillegg har omlegging av gårdsdrift vært medvirkende. For ikke mange tiår siden var det vanlig med bråtebrann om våren. Alt dødgresset på jorder, enger og beitemark ble satt fyr på for å få rask tilvekst av nytt gress. Svart mark er noe hortulanen angivelig trenger for å trives.

Færre husdyr generelt og færre husdyr spesielt på gammel beitemark førte til at landskapet grodde igjen. Dette sammen med forbud mot bråtebrann førte angivelig til at hortulanbestanden gikk tilbake. Hortulanene er en trekkfugl som overvintrer i Afrika. Fangs av småfugler i Syd-Europa og tøre i Afrika er også trukket inn som medvirkende årsaker.

Hortulanen har vært i så stor tilbakegang og de norske bestandene er så fragmenterte og isolerte at arten tilsynelatende ikke klarer å ta seg opp. Hvis den negative trenden skulle snus må det utføres omfattende vedlikehold og restaurering av beitemark i henhold til stedegen hevd. Dette vil medføre et mer åpent landskap som hortulanen vil trives i, men om bestanden dermed vil øke er meget usikkert. Angivelig har arten i Norge gått inn en negativ utvikling som ikke lar seg stanse.

Forholdet mellom hanner og hunner er et annet problem. For hver hunn er det to hanner. Årsaken skyldes at hannene tilsynelatende er mer stedbundene enn hunnen som søker ut fra oppvekstområdet.

Beitemark tilhører en naturtypen som har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Ved å bevare hortulanen vil en samtidig ivareta landskap som igjen er viktige leveområder for flere sjeldne og truete planter, dyr og sopp.

Lenker: