Heggholmen

Geologi: Kambrosilursk bergart; fra ordovicium.
Naturtyper: Kalktørrenger og rikfukteng.
Insekter: 65 arter er dokumentert. Registreringen er påbegynt og dekker antagelig kun 1% av artene.
Planter: 256 arter er dokumentert på holmen. Registreringen er grunndig og dekker nærmere 100% av artene.
Rødlistearter: Liten lakrismjeltsekkmøll (Coleophora colutella), (sterkt truet).
Bulmeurt, (sterkt truet).
Strandgravebille (Bledius tricornis), (sårbar).
Kortvingen (Bledius tricornis), (sårbar).
Drakehode, (sårbar).
Oslosildre, (nær truet).
Hundetunge, (nær truet).
Rød spissbille (Anthocomus rufus), (ny for Norge).
Ansvarsarter: Oslosildre, (nær truet).
Verdi: Engene og Heggholmen høyeste område har regional verdi ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Bukt med sumpstrand mot Gressholmen har høy regional til nasjonal verdi.
Trussel: Gjengroing.
Restaurert:
2008: 18 mål: 7 mål med åpen kalktørreng, 11 mål med tidligere kalktørreng - delvis syrinkratt og 1 mål med sumpstrand. 26 dagsverk.
2007: 18 mål: 7 mål med åpen kalktørreng, 10 mål med tidligere kalktørreng - nå syrinkratt, og 1 mål med sumpstrand. 28 dagsverk.
2006: 13 mål: 6 mål med åpen kalktørreng, 5 mål med tidligere kalktørreng - nå syrinkratt, og 2 mål med sumpstrand.
2005: 10 mål: 5 mål med åpen kalktørreng og 5 mål med tidligere kalktørreng - nå syrinkratt.
Restaurering påbegynt: 2005.
Kommune: Oslo.
Lengde- og breddegrader for restaurert område: 59° 52' 55.44'' N og 10° 42' 43. 35'' Ø.
Heggholmen på Google Earth.

Strandeng med salturt. Dato: 11.06.06.

Heggholmen var preget av gjengroing, men flere enger, spesielt mot syd. I 2008 fremstår den med store nyrestaurerte enger på omtren 20 mål. Norsk Naturarv har gitt Heggholmen nest høyeste prioritet for stiftelsens vedlikehold og restaurering av truete naturtyper på øyene i Oslofjorden.

Skravert blått område restaureres i 2008.

Skravert blått område restaureres i 2007.

Skravert blått område restaureres i 2006. Sumpstranden mot Gressholmen er øyas mest verdifulle naturområde.

Skravert rødt område ble påbegynt restaurert i 2005. Området i syd er relativt åpent. Busker og trær ble fjernet og hele arealet ble slått. Området i nord er gjengrodd av syriner. Disse fjenes gradvis. Restaurering/tilbakeføring av engen er såles helt i begynnelsen av en prosess.

Området har stort botanisk artsmangfold med bl.a. drakehode. Kalktørrengen er vurdert som regionalt verneverdig.

2008: Slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og busker ble rakt sammen på stranden. 7 mål. Fjerde års restaurering.

2007: Slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. 7 mål, utvidet med 1 mål i år (kalktørrengenes randsoner). Tredje års restaurering.

2006: Slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. 6 mål, utvidet med 1 mål i år (strandeng i V). Andre års restaurering.

2005: Slått med ljå i juni og ryddesag med krattkniv tidlig høst. Gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. Små trær ble fjernet og brent sammen med gresset. 5 mål. Første års restaurering.

Kalktørreng S på Heggolmen. Dato: 11.06.06.

Området har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, norsk ansvarsart, medfører at det klassifiseres som regionalt verneverdig.

Kollen er overgrodd med syriner.

Området er tilnærmet gjengrodd med syrin. Mellom dem står det fortsatt flere interessante engplanter som nyresildre, trefingersildre, bakkeforglemmegei og marinøkkel.

2008: Innsprøting med glyfosat i august. Omtrent alle buskene som ble behandlet i 2007, annen gangs behandling, er nå døde. Rydding av døde syriner, og berberis ble iverksatt i 2007. I tillegg ble et 1 mål slått. Arbeidet ble utført i august og i september. 12 mål. Fjerde års restaurering.

2007: Innsprøting med glyfosat i august. Rundt 1/4 av buskene som ble behandlet i 2005-2006 med innsprøyting er nå døde. Resterende busker som har overlevd, men er sterkt redusert fikk ny behandling. Forsøket med kvistbrekking der sårflaten ble påført glyfosat var delvis vellykket. Kun greinene som ble behandlet døde - ikke resten av busken. I år ble døde syriner fjernet. I tillegg begynte fjerningen av berberis. Dette åpnet området og muliggjorde slått. 1 mål med eng ble for første gang slått. Arbeidet ble utført i august og i september. 10 mål. Tredje års restaurering.

2006: Innsprøytingen i 2005 medførte at buskene hadde intet eller lite løvverk. Busker som overlevde innsprlytingen hadde små og forkrøplete blader. Resultatet ser ut til å være vellykket. I år ble innsprøyting av glyfosat i syriner med sprøyte videreført som året før. I tillegg ble det gjort forsøk med å brekke kvister og sprøyte glyfosat inn i bruddflaten. Arbeidet ble utført i august og i september. 5 mål. Andre års restaurering.

2005: Innsprøyting av glyfosat i syriner med sprøyte. Dette ble utført ved å drille 1–4 hull nederst på stammen, avhengig av hvor mange store stammer hver busk hadde. Hver stamme fikk innsprøytet omtrent 1 ml glyfosat i hvert hull. Bare syriner bar tegn fra påvirkning av glyfosat.

2008: Oppslag av busker og småtrær som ble ryddet i 2007 ble fjernet i august. 1 mål ble slått i august. Gress og busker rakt sammen. Den fuktigste delen av strandengen, 1 mål, ble ikke slått i år da det ikke synes nødvendig med årlig slått. Tredje års restaurering.

2007: Oppslag av busker og småtrær som ble ryddet i 2006 ble fjernet i august. 1 mål ble slått i august. Gress og busker rakt sammen. Den fuktigste delen av strandengen, 1 mål, ble ikke slått i år da det ikke synes nødvendig med årlig slått. Andre års restaurering.

2006: Ryddet for busker og småtrær og slått med ryddesag med krattkniv i oktober. Gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. 2 mål. Første års restaurering.

Strandeng. Dato: 11.06.06.