Gjenoppbygging av klapregresshoppe

• 1. Innføring
• 2. Klapregresshoppe
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
    • 2.3.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.4. Antall individer
• 2.5. Beskrivelse
• 2.6. Utbredelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 4. Gjenoppbyggingstiltak
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Klapregresshoppe. Foto: Lars Ove Hansen.

Klapregreshoppen tilhører ordenen rettvinger. Arten er sjelden i hele Norden. I Danmark og Storbritannia er den ikke påvist. Klapregresshoppen er en rødlisteart i flere europeiske land om ikke i alle. Den har gått tilbake i Sverige, Finland og Polen. Arten er sannsynligvis i tilbakegang i Norge også. Den opptrer kun i sydlige deler av Østlandet.

2. Klapregresshoppe

2.1. Latinsk navn

Psophus stridulus.

2.2 Rødlistestatus

VU (sårbar). (Status inntil 2006: Hensynskrevende.

2.3 Lokaliteter i Norge

2005-2009: 27.
2003: 25.
1993: 22.
1992: 21.
1991: 14.
1989: 13.
1986: 11.
1983: 10.
1982: 9.
1979: 8.
1978: 7.
1954: 6.
1938: 4.
1875: 3.
1874: 2.
1832: 1.

Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Malmøya, Oslo.

Individer: To hørt.

Miljø: Eng.

Tilstand: Ukjent.

GPS-koordinater: For internt bruk. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).

Første gang sett: 1984.

Eier: Oslo kommune.

2.4 Antall individer

Vanskelig å anslå siden kunnskapene om artens utbredelse er liten.

2.5 Beskrivelse

Klapregresshoppen blir 23-25 mm lang (hann) og 26-40 mm lang (hunn). Brun klumpete kropp. Hannen er mørkere enn hunnen, av og til svart. Bakvinger røde med svart spiss.

2.6 Utbredelse

Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark

2.7 Økologi

Solrike varme enger eller åpne skrenter.

2.8 Livssyklus

Ufullstendige opplysninger.

2.9 Historikk

Første gang beskrevet av Linnaeus i 1758. Påvist i Norge i 1832. Funnet rundt kysten av Indre Oslofjord.

I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere klapregresshoppe.

3. Formål

Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre klapregresshopens tilstand.

4. Gjenoppbyggingstiltak

Gjenoppbygging av klapregresshoppe foregår ved å restaurere enger der arten er påvist og nærliggende enger. Restaureringen foregår ved å hindre leveområdene deres fra å forsvinne. Klapregresshoppens problem er at engene den er avhengig av er forsvinner, hovadsakelig pga. gjengroing. Ved å fjerne busker og trær tilbakeføres og økes ønsket naturtype.

Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av klapregresshoppe» begynte i 2005.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• meget enkel å redde
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om klapregresshoppensens tidligere utbredelse.

8. Økonomi

År	Kr årlig	Finansiert av
2005-2009	4800	NN
2004	0	0

Norsk Naturarv (OK).

9. Lenker

Ingen.

10. Ansvarlig

Naturhistorisk museum og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av «Gjenoppbygging av klapregresshoppe».

Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
Prosjektleder: Anders Endrestøl.
Prosjektmedarbeidere: Leif Aarvik, Øivind Gammelmo, Ole Jørgen Lønnve og Stefan Olberg.

11. Referanser

• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2006: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Til toppen av siden