Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Årsmelding >  Årsmelding 2011

Årsmelding 2011

Virksomhet og lokalisering
Norsk Naturarv er en stiftelse som arbeider med å formidle og ivareta naturarven, med lokalisering i Hole kommune.
 
Stiftelsen Norsk naturarv samarbeider med Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
 
Redegjørelse for årsregnskapet

Stiftelsens drift er i hovedsak basert på bevilging fra Oslo kommune.

Det er ikke foretatt spesielle strategiske endringer i 2011 med tanke på satsningsområdene. Det er heller ikke foretatt vesentlige strukturelle endringer i 2011.

Bevilgningen 2011 var på kr 750 000.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsen Norsk Naturarv sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat pr 31.12.2011.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Arbeidsmiljø

Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2011.

Ytre miljø

Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljøet.

Likestilling

Stiftelsen har ingen faste ansatte. Styret består av en kvinne og tre menn.

1. Styret

Leder Torbjørn Røberg

Selteveien 188

3512 HØNEFOSS    

Nestleder Tor Øystein Olsen

Konvallveien 67

2742 GRUA

Styremedlem Lars Ove Hansen

Sparavollen 23

3021 DRAMMEN

Styremedlem Camilla Torgersen

Brovollvegen 68

2740 ROA

2. Visjon

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

3. Mål 2011

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

 2) Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.   

3) Frøbankprosjektet

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Nettstedet: www.naturarv.no

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

4. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Amfibier

  • Stor salamander (VU): Restaurering av gytedam for stor salamander på Bleikøya videreføres. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 var små og ble stående i år. Dammen hadde god vannstand gjennom hele sommeren. Vannet er klart og med begrenset algematte og med enkelte vannplanter.

     

  • Liten salamander (NT): Gytedam med liten salamander på Bleikøya ble fullrestaurert i 2006. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 var små og ble stående i år. Dammen hadde god vannstand gjennom hele sommeren. Vannet er klart og med begrenset algematte og med enkelte vannplanter.

     

  • Overgrodd vannfylt søkk i steinbruddet som går tvers over Bleikøya Ø på øya ble påbegynt restaurer i 2010. Grener fra trærne omkring ble saget og klippet av for å gjøre dammen mer lysåpent. Kvister på bakken ble ryddet vekk.

     

    Insekter

    Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng SØ på Heggholmen ble slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng SØ på Heggholmen.

     

    Bestanden med lakrismjelt har økt i antall og utbredelse. Skogbryn ut mot kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt restaurert i 2007 fikk et hvileår i år likt 2010. Dette området har en god bestand med lakrismjelt. Måloppnåelsen med tidligere års skjøtsel ser ut til å være nådd. Bestanden med lakrismjelt er sterk, og området får hvile.

  • Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i august.

     

  • Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya og Heggholmen bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag.

     

  • Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen.

Eng SØ på Heggholmen ble slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

I år fortsatte rehabiliteringen av kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt i 2007. I området inn mot skogen finnes det en god bestand med lakrismjelt. Lokaliteten gjøres mer lysåpent. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde.

           Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er observert på Malmøya og i Ekebergskråningen. Det er derfor sannsynlig at møllen også lever på Bleikøya og Heggholmen. Arten er avhengig av markmalurt, som står på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to øyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Enger N på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i september.

  •  

  • Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode. Bleikøya har Oslos største forekomst av denne arten NØ på øya. Denne kalktørrengen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at forekomsten av drakehode i 2006 tilsynelatende ble noe redusert. 2011 var et år preget av god blomstring. Vånden hadde i 2009 gravd omfattende ganger og tilsynelatende spist røttene til drakehode slik at bestanden var redusert. Eldre planter ble fjernet, og i den omrotete jorden fikk frøene spire. 2011 var preget av store forekomster av blomstrende drakehode i den tidligere omrotete jorden. Bestanden av drakehode er ikke svekket fra våndens aktivitet i 2009, tvert om ser det ut til at drakehode bestanden ble fornyet og begunstiget av våndens store aktivitet.

    Kalktørreng med drakehode SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert i 2006. Området ble slått med ryddesag i august.

     

    I år fikk kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt i 2007, nok et hvileår. Vånden hadde her i 2009 tilnærmet utradert hele bestanden med drakehode og andre busker. Jorden ble endevendt, og fortsatt finnes få individer med drakehode. Området har siden 2005 hat skrinn vegetasjon, og ser ut som en grusbakke etter 2009.

     

    Kalktørreng S på Heggholmen her en liten bestand med drakehode. Denne engen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Engen ble ikke slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

     

  • Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i august. Enger N på Heggholmen ble ryddet for syrin og slått med ryddesag i mai og juli.

                           

  • Sangsikade (VU): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya. I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Enger Ø på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Enkelte busker og småtrær får stå, da sangsikaden trives med å klatre i kratt og bregner. Enger N på Heggholmen ble ryddet for syrin og slått med ryddesag med krattkniv i mai og juli.

     

  • Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Når stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, vil forhåpentligvis slåpetornstjertvinge også få bedre kår under larvestadiet. Slåpetornens livsvilkår forbedres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk. Slåpetorn favoriseres ved at den i begrenset grad slås med ryddesag og ved at den får lov til å bli stående ved knauser og i skogbryn. På egnete steder der det ikke slås, fjernes vanlige krattarter til fordel for slåpetorn.

Planter

Hvitmure (CR): Bestanden på Tåsen ble slått i år etter et hvileår. Arten ser ikke ut til å trives med årlig slått.

 

Bulmeurt (EN): Strandenger S og Ø på Heggholmen fikk hvile i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

 

Krypjonsokkoll (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

 

Drakehode (VU): Eng S på Heggholmen ble ikke slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

 

Planter

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Stiftelsen samarbeider med botanikere og lokalkjente som utfører arbeidet.

 

Felt­arbeidet i 2011 ble utført av Roman Gramsz og Joanna Potocka.

 

Felt­arbeidet i 2011 ble utført av Naturhistorisk museum.

Drakehode har flere dellokaliteter på Bleikøya. Til sammen ble ni av dem slått i år. Nærmere beskrivelse av hver enkelt dellokalitet ligger under punkt 6. Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper i 2011.

Felt­arbeid i 2011 ble utført av Roman Gramsz og Joanna Potocka.

  • Hvitmure (CR): Arten teller 59 individer: 20 blomstrende og 39 sterile.

    Arten har tre lokaliteter i Oslo. 1. Tåsen (GPS-koordinat 59°56'42.30"N–10°44'40.01"Ø), 33 individer: 18 blomstrende og 15 sterile. 2. Blankvann i Nordmarka (GPS-koordinat 60°01`40.8"N–10°39`57.3"Ø) 26 individer: 2 blomstrende og 24 sterile, denne bestanden ble funnet i år. 3. Ekeberg. Denne bestanden er utplantet, og overvåkes ikke av Norsk Naturarv.

     

    Norge har arten fire lokaliteter. Tilstanden er stabil. Arten har de siste 50 årene vært i sterk tilbakegang nasjonalt og lokalt.

     

  • Knottblom (CR): Arten teller 102 individer: 65 blomstrende og 37 sterile fordelt på tre lokaliteter i Nordmarka.

     

    Karrusputten består av tre dellokaliteter. Dellokalitet 1.1: 17 individer (15 blomstrende og 2 sterile). (GPS-koordinat 60° 1'24.49"N 10°39'53.37"Ø). Dellokalitet 1.2: 35 individer (23 blomstrende og 12 sterile). (GPS-koordinat 60° 1'27.12"N 10°39'52.40"Ø). Dellokalitet 3: 0 individer/ikke gjenfunnet (GPS-koordinat 60° 1'23.81"N 10°39'48.95"Ø).

     

    Holbekken, lokalitet 2. 16 individer (8 blomstrende og 8 sterile). (GPS-koordinat 60°1'19.50"N 10°40'18.00"Ø).

     

    Lusetjern, lokalitet 3, oppgis. Det er lett etter arten fra 2005 til 2010 uten resultat. Miljøet på myra skiller seg ut fra der knottblom står.  Her er det skyggefullt og at annet vegetasjonssammensetning. Norsk Naturarv drar slutningen at miljøet har endret seg eller at det er en feilplassering.

     

    Lokalitet 4 (navnløs myr (merket med H5 på vegetasjonskar)t). 34 individer (19 blomstrende og 15 sterile). (GPS-koordinat 60°1'23.10"N 10°39'25.40"Ø).

     

    I Norge har arten få lokaliteter. Artens tilstand i Nordmarka betegnes som sterk og stabil.

     

  • Drakehode (VU): Arten har omtrent 20 kjente lokaliteter i Oslo. 6 lokaliteter, bestående av 19 dellokaliteter, ble overvåket i 2011. Bestanden anslås å telle ca. 3500 individer. Tilstanden bør betegnes som stabil og i fremgang grunnet skjøtselsarbeid utført av Norsk Naturarv. I Norge har arten angivelig mellom 30 og 100 lokaliteter.

     

    Bleikøya

  • Klapregresshoppe (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

     

  • Lindepraktbille (EN): Arten er tidligere registrert på Bygdøy, er ikke gjenfunnet. I Norge er arten registrert 2 steder.

     

  • Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke observert. Bygdøy ble undersøkt (UTM-koordinater 32VNM980435). I Norge er arten registrert 24 ganger.

     

  • Atlantfjærmøll (EN): Arten er funnet på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM975404 og 32VNM973403), Lindøya (32VNM95454014, 32VNM955402, 32VNM95914069 og 32VNM9545014), Nakholmen (32VNM94634039) og Bygdøy (32VNM942432) (funnet etter 2005). Larver ble gjenfunnet på Bygdøy og Lindøya i 2008. I Norge er arten registrert 21 ganger. Ti av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Atlantstengelvikler (EN): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert syv ganger.

     

  • Heroringvinge (EN): Arten er ikke observert. Sist observert i Oslo i 1917. I Norge er arten registrert 66 ganger.

     

  • Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 og deretter (Bygdøy (UTM-koordinater 32VNM93064275, 32VNM94204310 og 32VNM942431) i 2006 av Naturhistorisk museum. Norge er arten registrert 23 ganger. Fem av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Solblomengmøll (EN): Arten ble påvist i Oslo, Maridalen (UTM-koordinater 32VNM98015224), i 2007 av Naturhistorisk museum. Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter. I Norge er arten registrert 11 ganger.

     

  • Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 15 ganger.

     

  • Drakehodeglansbille (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya (UTM-koordinater 32VNM973409 og32VNM967409) i 2005) av Naturhistorisk museum. I 2006 ble den påvist på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM97084021) og Bleikøykalven. I Norge er arten registrert åtte steder. To av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

  • Sangsikade (VU): Arten er observert på Hovedøya i 2005 og 2006 av Naturhistorisk museum. I Norge er arten registrert 28 ganger. Fire av disse er foretatt i Oslo.

     

  • Hundetunge (NT): Strandenger V på Heggholmen fikk hvile i år.

     

    Kulturhistoriske planter

  • Legekattemynte (CR): Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.

     

  • Legeløvehale (EN): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringerike-bestanden.

     

  • Hunderot (ingen rødlistestatus): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

  •  

    Mål 2) Overvåking av truete arter

    Fugl

    Åkerrikse (CR): Norska Naturarv samarbeider med Maridalens Venner om overvåking av åkerrikse. I Maridalen ble en hann av arten hørt flere kvelder i juli. Opptak av sangen ble foretatt ved midnatt, og er lagt ut på Norsk Naturarvs nettside: Overvåking av Åkerrikse.

     

    I tillegg ble en syngende hann hørt gjennom flere kvelder på rad i juli på Steinssletta i Hole kommune, Buskerud.

    Insekter

    Norsk Naturarv samarbeider med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo for å kartlegge og overvåke utvalgte insektsarter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Samarbeidet begynte i 2005.

    Felt­arbeidet i 2011 ble utført av Naturhistorisk museum.

    Sangsikade (VU): Arten er observert på Hovedøya i 2005 og 2006 av Naturhistorisk museum. I Norge er arten registrert 28 ganger. Fire av disse er foretatt i Oslo.

  •  

  • Klapregresshoppe (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

     

  • Lindepraktbille (EN): Arten er tidligere registrert på Bygdøy, er ikke gjenfunnet. I Norge er arten registrert 2 steder.

     

  • Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke observert. Bygdøy ble undersøkt (UTM-koordinater 32VNM980435). I Norge er arten registrert 24 ganger.

     

  • Atlantfjærmøll (EN): Arten er funnet på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM975404 og 32VNM973403), Lindøya (32VNM95454014, 32VNM955402, 32VNM95914069 og 32VNM9545014), Nakholmen (32VNM94634039) og Bygdøy (32VNM942432) (funnet etter 2005). Larver ble gjenfunnet på Bygdøy og Lindøya i 2008. I Norge er arten registrert 21 ganger. Ti av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Atlantstengelvikler (EN): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert syv ganger.

     

  • Heroringvinge (EN): Arten er ikke observert. Sist observert i Oslo i 1917. I Norge er arten registrert 66 ganger.

  •  

    Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 og deretter (Bygdøy (UTM-koordinater 32VNM93064275, 32VNM94204310 og 32VNM942431) i 2006 av Naturhistorisk museum. Norge er arten registrert 23 ganger. Fem av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Solblomengmøll (EN): Arten ble påvist i Oslo, Maridalen (UTM-koordinater 32VNM98015224), i 2007 av Naturhistorisk museum. Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter. I Norge er arten registrert 11 ganger.

     

  • Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 15 ganger.

     

  • Drakehodeglansbille (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya (UTM-koordinater 32VNM973409 og32VNM967409) i 2005) av Naturhistorisk museum. I 2006 ble den påvist på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM97084021) og Bleikøykalven. I Norge er arten registrert åtte steder. To av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

  • Planter

    Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Stiftelsen samarbeider med botanikere og lokalkjente som utfører arbeidet.

     

    Felt­arbeidet i 2011 ble utført av Roman Gramsz og Joanna Potocka.

     

  • Hvitmure (CR): Arten teller 59 individer: 20 blomstrende og 39 sterile.

    Arten har tre lokaliteter i Oslo. 1. Tåsen (GPS-koordinat 59°56'42.30"N–10°44'40.01"Ø), 33 individer: 18 blomstrende og 15 sterile. 2. Blankvann i Nordmarka (GPS-koordinat 60°01`40.8"N–10°39`57.3"Ø) 26 individer: 2 blomstrende og 24 sterile, denne bestanden ble funnet i år. 3. Ekeberg. Denne bestanden er utplantet, og overvåkes ikke av Norsk Naturarv.

     

    Norge har arten fire lokaliteter. Tilstanden er stabil. Arten har de siste 50 årene vært i sterk tilbakegang nasjonalt og lokalt.

     

  • Knottblom (CR): Arten teller 102 individer: 65 blomstrende og 37 sterile fordelt på tre lokaliteter i Nordmarka.

     

    Karrusputten består av tre dellokaliteter. Dellokalitet 1.1: 17 individer (15 blomstrende og 2 sterile). (GPS-koordinat 60° 1'24.49"N 10°39'53.37"Ø). Dellokalitet 1.2: 35 individer (23 blomstrende og 12 sterile). (GPS-koordinat 60° 1'27.12"N 10°39'52.40"Ø). Dellokalitet 3: 0 individer/ikke gjenfunnet (GPS-koordinat 60° 1'23.81"N 10°39'48.95"Ø).

     

    Holbekken, lokalitet 2. 16 individer (8 blomstrende og 8 sterile). (GPS-koordinat 60°1'19.50"N 10°40'18.00"Ø).

     

    Lusetjern, lokalitet 3, oppgis. Det er lett etter arten fra 2005 til 2010 uten resultat. Miljøet på myra skiller seg ut fra der knottblom står.  Her er det skyggefullt og at annet vegetasjonssammensetning. Norsk Naturarv drar slutningen at miljøet har endret seg eller at det er en feilplassering.

     

    Lokalitet 4 (navnløs myr (merket med H5 på vegetasjonskar)t). 34 individer (19 blomstrende og 15 sterile). (GPS-koordinat 60°1'23.10"N 10°39'25.40"Ø).

     

    I Norge har arten få lokaliteter. Artens tilstand i Nordmarka betegnes som sterk og stabil.

     

  • Drakehode (VU): Arten har omtrent 20 kjente lokaliteter i Oslo. 6 lokaliteter, bestående av 19 dellokaliteter, ble overvåket i 2011. Bestanden anslås å telle ca. 3500 individer. Tilstanden bør betegnes som stabil og i fremgang grunnet skjøtselsarbeid utført av Norsk Naturarv. I Norge har arten angivelig mellom 30 og 100 lokaliteter.

     

    Bleikøya

  • Lokalitet Bleikøya 1: Ca. 500 individer (GPS-koordinat 59°53'26.52"N 10°44'33.99"Ø).

    Lokalitet Bleikøya 2: Ca. 500 individer (GPS-koordinat 59°53'23.00"N 10°44'33.46"Ø).

    Lokalitet Bleikøya 3: 26 individer (GPS-koordinat 59°53'24.40"N 10°44'26.22"Ø).

    Lokalitet Bleikøya 4: Ca. 540 individer (GPS-koordinat 0597312–6640427).

    Lokalitet Bleikøya 5: Ca. 140 individer (GPS-koordinat 59°53'18.52"N 10°44'12.15"Ø).

    Lokalitet Bleikøya 6A: Ca. 290 individer (GPS-koordinat 59°53'16.97"N 10°44'5.59"Ø).

    Lokalitet Bleikøya 6B: Seks individer (GPS-koordinat 0597083–6640195).

    Lokalitet Bleikøya 7: Ca. 145 individer (GPS-koordinat 59°53'16.23"N 10°44'2.88"Ø).

    Lokalitet Bleikøya 8: Ca. 85 individer (GPS-koordinat 0597343–6640338).

    Lokalitet Bleikøya 9: 23 individer. (GPS-koordinat 59°53'20.81"N 10°44'17.07"Ø).

     

    Heggholmen

    Lokalitet Heggholmen 1: Ca. 230 individer.

    (GPS-koordinat 59°52'55.90"N 10°42'42.10"Ø).

     

    Nakholmen

    Lokalitet Nakholmen 1: Ca. 400 individer.

    (GPS-koordinat 59°53'23.97"N 10°41'29.46"Ø).

    Lokalitet Nakholmen 2: Ca. 180 individer.

    (GPS-koordinat 59°53'24.43"N 10°41'48.97"Ø).

    Lokalitet Nakholmen 3: Ca. 335 individer.

    (GPS-koordinat 59°53'19.20"N 10°41'28.40"Ø).

    Lokalitet Nakholmen 4: Utilgjengelig. Inngjerdet privat eiendom.

    Lokalitet Nakholmen 5: Ca. 65 individer (GPS-koordinat 59°53'28.93"N 10°41'42.38"Ø).

     

    Svartor

    Lokalitet Svartor 1: Ca. 150 individer (GPS-koordinat 60°1'31.32"N 10°38'51.99"Ø).

    Lokalitet Svartor 2: Ca. 30 individer (GPS-koordinat 60°1'34.85"N 10°38'59.56"Ø).

     

    Blankvann Lokalitet Blankvann 1 (ny for i år): To individer, blomstrende (GPS-koordinat 60° 1'40.10"N 10°39'58.30"Ø).

  • Klokkevintergrønn (ingen rødlistestatus): To lokaliteter i Oslo. Ca. 722 individer (112 i blomst og ca. 610 sterile).

     

    Lokalitet 1, Maridalen: 232 individer (22 blomstrende og 210 sterile).

    (GPS-koordinat 59°59'47.92"N 10°45'33.00"Ø).

     

    Lokalitet 2, Blankvann, Nordmarka: Ca. 490: Ca. 90 blomstrende og ca. 400 sterile individer. (GPS-koordinat 60°1'24.87"N 10°39'44.16"Ø).

     

    I Norge har arten få kjente lokaliteter.

     

    Kulturhistoriske planter

  • Legekattemynte (CR): Bestanden i Oslo, for øvrig Norges eneste ville lokalitet, har vært i tilbakegang siden 2009, og hadde i år ingen individer. Arten er imidlertid sikret i Norsk Naturarvs frøbank og i tre urtehager der dagens planter har sitt opphav i frø hentet fra bestanden i Oslo.

     

  • Bulmeurt (EN): Arten har flere kjente lokaliteter i Oslo. Norsk Naturarv overvåkte fem av disse i år. Bestandens har store svingninger i antall individer fra det ene året til det andre. I år telte den 52 blomstrende individer.

  • Bleikøya

     

    Lokalitet Heggholmen 1.1: 0 individer (GPS-koordinat 0595855-6639512).

    Lokalitet Heggholmen 1.2: 1 individ (GPS-koordinat 59°52'52.33"N 10°42'38.87"Ø).

    Lokalitet Jakteskjær 2: 11 individer (GPS-koordinat 59°52'58.71"N 10°42'50.25"Ø).

    Lokalitet Nakholmen 4.1: 0 individer (GPS-koordinat 59°53'28.63"N 10°41'32.44"Ø).

    Lokalitet Nakholmen 4.2: 40 individer (GPS-koordinat 59°53'23.36"N 10°41'34.12"Ø).

Mål 3) Frøbankbeholdning

Frøbanken består av følgende: Legeløvehale (Norderhov, Ringerike og St. Hanshaugen, Oslo), isop (Kroksund, Hole), legekattemynte og giftkjeks (Tøyen, Oslo), eseltistel (Østfold) og ertevikke (Røyken).

Mål 4). Skjøtsel av verdifulle naturtyper

Se punkt 6.

Mål 5) Medier

Mål 6) Nettstedet: www.naturarv.no

Det arbeides regelmessig med å forbedre nettstedet og å legge ut flere artikler. Dette er et ledd i stiftelsens visjon om å formidle kunnskap, skape forståelse og å vekke interesse for norsk natur og naturvitenskap. Antall besøkende på nettstedet øker hvert år. I 2011 hadde nettstedet 380 374 treff og 82 518 besøkende.

5. Styremøter

I løpet av 2011 har det blitt avholdt fire styremøter.

6. Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper i 2011

Følgende 24 mål rehabiliteres, vedlikeholdes eller gis økonomisk støtte ved skjøtselstiltak: Kalktørrenger og fuktenger på Bleikøya (14 mål), kalktørrenger på Heggholmen (10 mål).

2011 var syvende året det ble utført restaurering av enger på Bleikøya og Heggholmen.

Felt­arbeid i 2011 ble utført av Roman Gramsz og Joanna Potocka.

Bleikøya

Kalktørreng nordøst på Bleikøya

Oppslag fra fjernete trær og busker ble klippet ned med greinsaks og ryddesag.

Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i juli. Kvister og høy ble fjernet og lagt i komposthauger. Engen utgjør fem mål, og har blitt slått årlig siden 2005.

Nedre eng nordøst på Bleikøya

Engen er frodig en den andre og ligger skyggefullt til. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress.

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli. Gress og oppslag ble rakt sammen og lagt i komposthauger. Engen utgjør tre mål, og har blitt slått årlig siden

Kalktørreng nordøst på Bleikøya

Bergrygg rett syd for brygge øst på Bleikøya. Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i juli. Busker og kratt ble fjernet med greinsaks i juli. Dette utgjør et halvt mål. Området ble påbegynt åpnet opp i 2009.

Øvre kalktørreng nordøst på Bleikøya

Øyas største bestand med drakehode står på denne engen. Området utgjør fire mål. Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i juli. Engen slås med fem års mellomrom. Sist gang engen ble slått var i 2006. Årsaken til de lange slåtteintervallene skyldes at engen er mager, årlig slått er dermed ikke nødvendig. Dessuten engplanten drakehode favoriseres ikke av årlig slått, men er avhengig av et åpent landskap som holdes i hevd ved slått. Høy og kvister fra engen ble rakt sammen og lagt i komposthauger.

Fukteng

Engen er frodig og fuktig. Vegetasjonen består av gress og et større felt med mjødurt.

Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør to mål, og har blitt slått årlig siden 2006. Høy og kvister fra alle engene ble rakt sammen og lagt i komposthauger.

Lysning ved gangvei

Lysningen ble slått med ryddesag med krattkniv, og med greisaks i juli. Området utgjør omtrent ti . På stedet står det en mindre bestand med drakehode. Kvister ble lagt i komposthauger.

Eng ved sti

Lysningen ble slått med ryddesag med krattkniv i juni. Området utgjør omtrent ti . På stedet står det en mindre bestand med drakehode. Kvister ble lagt i komposthauger.

Knaus med drakehode

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juni. Området utgjør omtrent to . På stedet står det en liten bestand med drakehode. Kvister ble lagt i komposthauger.

Eng sydvest på øya

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør omtrent femti . På stedet står det en god bestand med drakehode. Høy ble lagt i komposthauger.

Høy og kvister fra alle engene på Bleikøya ble rakt sammen og lagt i komposthauger. Årsaken til at det ikke ble brent skyldes at sommeren og høsten var meget regnfull. Dette medførte at gresset ikke tørket, og dermed ikke lot seg brenne.

Heggholmen

Kalktørreng nord på Heggholmen

Engen har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, som er en norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

Området var tilnærmet gjengrodd med syrin, men har blitt mer åpent siden området ble påbegynt ryddet i 2005.

Siden 2006 har det årlig blitt brukt glyfosat på syrinene, men ikke i år. Årsaken skyldes at de syrinene stiftelsen ønsket å fjerne er nå borte. Omtrent halvparten, som ble behandlet med glyfosat, er døde. Resten døde ikke, og har rotskudd. Disse rotskuddene ble slått med ryddesag i slutten av mai og i slutten av juli i år.

Det virker som om det ikke er mulig å drepe ytterkanten av rotsystemet til syriner som har stammer større enn fem cm i tverrsnitt. Disse syrinene har dessuten allerede en underskog med rotskudd som dekker to til fem , og består av omtrent ti cm høye skudd. Morplanten dør, men rotskuddene ser ut til i liten grad å bli påvirket av glyfosat når den påføres morplanten.

Omtrent 11 mål ble slått med ryddesag.

Høy og kvister fra området ble samlet, og brent i slutten av september på avtalt bålplass nede ved stranden.

Eng vest på Heggholmen

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli. Oppslag fra fjernete busker ble klippet ned med greinsaks og ryddesag. Høy og oppslag ble fjernet og brent. Området utgjør to mål.

Eng øst på Heggholmen

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli. Høy og oppslag ble fjernet og brent. Russesvalerot ble lagt i plastikksekker. Disse ble av Statens naturoppsyn, og samlet inn. Området utgjør to mål.

Høy og kvister fra alle engene på Heggholmen ble rakt sammen og brent. Heggholmen har skrinnere vegetasjon og en topografi som medfører mer sol på engene. Dette førte til at gresset tørket og lot seg brenne, i motsetning til på Bleikøya i år.

Salamanderdam Ø på Bleikøya

Gytedam med stor salamander og liten salamander ble fullrestaurert i 2006. I 2007 begynte vedlikeholdet av dammen. Se for øvrig punkt 4. Vurdering av måloppnåelse: Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter: Stor salamander og liten salamander.

Salamanderdam NØ på Bleikøya

I steinbruddet som går tvers over øya ligger det et vannfylt søkk. Stedet er i dag overgrodd med trær og busker. Folk på øyen forteller at da dammen var åpen så var det salamandre i den. I 2010 begynte restaurering av dammen. Se for øvrig punkt 4. Vurdering av måloppnåelse: Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter: Stor salamander og liten salamander.

7. Arter nye for Norge

Under overvåking av utvalgte rødlistearter blir det gjort en del bifangst av andre arter. Dette medfører blant annet at det hvert år blir påvist arter som er nye for Norge. Oversikten er ikke klar.

8. Samarbeidspartner

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.

9. Økonomisk søknad

Norsk Naturarv sendte i år søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen.

10. Bystyret i Oslo bevilget kr 750.000 til Norsk Naturarv

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2010 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2010 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, «- Norsk Naturarv - biologisk mangfold 750.000».

 

den,

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

 

________________

Camilla Torgersen

Styremedlem

 

  application/pdfDracocephalum-11.pdf
application/pdfDrymocallis-11.pdf
application/pdfHyoscyamus-11.pdf
application/pdfLuronium-11.pdf
application/pdfMicrostylis-11.pdf
application/pdfPyrola-11.pdf

dot


blank

Blank

Årets
Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
Flytegro Breisjøen 2024
Les mer...


Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
Blyttia forside flytegro
Les mer...


Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

Les mer...


Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Les mer...


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Les mer...


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Les mer...


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Les mer...


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Les mer...

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv