Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Årsmelding >  Årsmelding 2007

Årsmelding 2007

Årsmelding
Norsk Naturarv
2007

1. Styret i 2007

Leder Torbjørn Røberg
Selteveien 188
3512 HØNEFOSS

Nestleder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 GRUA

Styremedlem Lars Ove Hansen
Sparavollen 23
3021 DRAMMEN

Styremedlem Tore Berg
Tollbugata 29A
3044 DRAMMEN


2. Visjon
Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.


3. Mål 2007
Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

1. Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter
2. Overvåking av truete arter
3. Frøbankprosjekt
4. Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper
5. Medier
6. Nettstedet: www.naturarv.no

1) Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter
Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

2) Overvåking av truete arter
For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.

3) Frøbankprosjektet
En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper
Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Medier
Informasjon om Norsk Naturarvs arbeid er viktig i forbindelse med formidling av hva naturarvens mangfold består av og i forbindelse med synliggjøring av stiftelsens arbeid.

6) Nettstedet: www.naturarv.no
.En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.


4. Vurdering av måloppnåelse
Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Amfibier
- Stor salamander (VU): Under befaring i mai 2007 ble det sett én stor salamander i en restaurert gytedam for liten salamander på Bleikøya. I september utførte Norske Naturveiledere på oppdrag fra Norsk Naturarv en undersøkelse for å dokumentere stor salamander i dammen. Det ble funnet én 15,1 cm lang hunn i god tilstand. Restaurering av gytedam for liten salamander førte til at en gytedam for stor salamander også ble restaurert.

- Liten salamander (NT): Gytedam med liten salamander på Bleikøya ble fullrestaurert i 2006. Dette året tørket dammen helt ut om sommeren, slik den har gjort flere andre somrer. I 2007 var den fylt opp til bredden med vann hele sommeren. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 ble klippet i september. Stubbene til de andre felte trærne var døde i og med at de sto under vannspeilet. Svovellukt i vannet har forsvunnet. Algematter, nytt for 2007, dekket 60 % av overflaten i august. I mai var det stor aktivitet med liten salamander i dammen. Norske Naturveiledere undersøkte i september på oppdrag fra Norsk Naturarv tilstanden for liten salamander. 27 larver av liten salamander ble fanget og sluppet ut. (I 2006 var det 0 yngel i dammen i september.) Det ble foretatt 13 fangstforsøk med hov i dammen. Største antall larver i én sveip var 7.

Insekter
- Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag i august, men lakrismjelt fikk bli stående. Bestanden med lakrismjelt har økt i antall og utbredelse. I 2005, da rehabiliteringen begynte på Heggholmen, var det 3 store individer med lakrismjelt fordelt på 2 dellokaliteter. I 2007 var det 15 store og rundt 20 små individer med lakrismjelt fordelt på 3 dellokaliteter.

I 2007 begynte rehabiliteringen på Bleikøya. Kalktørreng V på øya ble påbegynt ryddet. I området inn mot skogen finnes det en god bestand med lakrismjelt. Lokaliteten gjøres mer lysåpen. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde.

- Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i september.

- Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya og Heggholmen bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag.

- Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag i august, men lakrismjelt fikk bli stående. Bestanden med lakrismjelt har økt i antall og utbredelse. I 2005, da rehabiliteringen begynte på Heggholmen, var det 3 store individer med lakrismjelt fordelt på 2 dellokaliteter. I 2007 var det 15 store og rundt 20 små individer med lakrismjelt fordelt på 3 dellokaliteter.

I 2007 begynte rehabiliteringen på Bleikøya. Kalktørreng V på øya ble påbegynt ryddet. I området inn mot skogen finnes det en god bestand med lakrismjelt. Lokaliteten gjøres mer lysåpen.

- Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er observert på Malmøya og i Ekebergskråningen. Det er derfor sannsynlig at møllen også lever på Bleikøya og Heggholmen. Arten er avhengig av markmalurt, som står på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to øyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Enger S og N på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august.

- Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode. Bleikøya har Oslos største forekomst av denne arten NØ på øya. Denne kalktørrengen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at forekomsten av drakehode i 2006 tilsynelatende ble noe redusert. Stor blomstring av drakehode i 2007. Engen ble i 2007 ryddet kun ved at busker og småtrær ble fjernet med ryddesag.

Kalktørreng med drakehode SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert i 2006. Den ble ferdig ryddet i 2007. Kvister ble klippet ned og trær felt.

Kalktørreng V på Bleikøya har også en bestand med drakehode. Restaurering av dette området ble påbegynt i 2007 ved at busker ble klippet ned med greinsaks.

Kalktørreng S på Heggholmen her en liten bestand med drakehode. Denne engen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Samme skjøtsel som for drakegode NØ på Bleikøya.

- Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i september. Enger S og N på Heggholmen ble slått med ryddesag i august og oktober.

- Sangsikade (VU): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya. I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Enger Ø og V på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Enkelte busker og småtrær får stå, da sangsikaden trives med å klatre i kratt og bregner. Enger S og N på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august og oktober.

- Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Når vi legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, vil forhåpentligvis slåpetornstjertvinge også få bedre kår under larvestadiet. Slåpetornens livsvilkår forbedres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk. Slåpetorn favoriseres ved at den i begrenset grad slås med ryddesag og ved at den får lov til å bli stående ved knauser og i skogbryn. På egnete steder der det ikke slås, fjernes vanlige krattarter til fordel for slåpetorn.

Planter
- Hvitmure (CR): Bestanden på Tåsen fikk et hvileår. Arten ser ikke ut til å trives med årlig slått.

- Bulmeurt (EN): Strandenger S og Ø på Heggholmen. Engene ble slått med ryddesag i august.

- Krypjonsokkoll (EN): Rehabiliteringen gikk ut på å luke bort gjengroingsarter og fjerne hogstavfall. Dessuten ble jord blottlagt rundt flere planter slik at de overjordiske utløperne lettere kunne sette røtter. Rehabiliteringen medfører at antall blomstrende individer øker. I 2007 var 1097 individer i blomst, fordelt på 17 dellokaliteter. I 2006 var 795 individer i blomst, fordelt på 15 dellokaliteter. Og i 2005 var omkring 500 individer i blomst, fordelt på 12 dellokaliteter (første års rehabilitering).

- Drakehode (VU): Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området med drakehode ble ikke slått i 2007. Eng NØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at antall drakehoder ble redusert. Både i 2006 og 2007 ble engen ryddet kun ved at oppslag av busker og trær ble fjernet med ryddesag i september. Eng SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert med full slått i 2006. Områder med drakehode ble ikke slått. Flere lunder ble fjernet, da disse sto inntil drakehodene og skygget for disse. Eng V på Bleikøya med drakehode ble påbegynt restaurert i 2007. Busker og kratt ble klippet ned med greinsaks i september.

- Hundetunge (NT): Strandenger V på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august.

Kulturhistoriske planter
- Legekattemynte (CR): 19 individer fra Norsk Naturarvs urtehage er plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen i 2006. Botanisk hage ved Naturhistorisk museum overtok ansvaret for skjøtsel av hagen våren 2007. Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.

- Legeløvehale (EN): 1 individ fra Norsk Naturarvs urtehage er plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen i 2006. Botanisk hage ved Naturhistorisk museum overtok ansvaret for skjøtsel av hagen våren 2007. Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike i 2007, men det fantes 20 individer fra Ringerike der.

- Hunderot (ingen rødlistestatus): 10 individer fra Norsk Naturarvs urtehage er plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen i 2006. Botanisk hage ved Naturhistorisk museum overtok ansvaret for skjøtsel av hagen våren 2007. Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

Mål 2) Overvåking av truete arter

Forekomst av langøreflaggermus i kirker
Over 80 % av kirkene hittil undersøkt i Norge har vært benyttet av flaggermus. Rundt halvparten av de kirker det er funnet levende dyr i har tilhørt arten brunlang¬øre, en art som er rødlistet i Oslo.

Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo & Akershus ga Nordisk Informasjonssenter for Flag¬ger¬mus (NIFF) sommeren 2006 totalt 25.000 kroner fra vilt¬fondets midler for å kartlegge forekomst av flag¬ger¬mus i kirker i Oslo. Siden rødlistearten brun¬lang¬øre vanligvis kun kan påvises i kirker, støttet Norsk Natur¬arv prosjektet med 5.000 kroner i 2006.

Prosjektet ble påbegynt sommeren 2006. Sommeren 2007 ble arbeidet videreført og 5 kirker ble besøkt. Arbeidet blir utført av Leif Gjerde hos Norske Natur¬vei¬ledere.

- Stor salamander (VU): 12 gytedammer ble undersøkt i mai, juni og september.
I 2006 ble et prosjekt påbegynt av Norsk Naturarv for å overvåke 11 yngle¬lokaliteter for stor vann¬sala¬man¬der i Oslo.
Overvåkingen omfatter:
1. dammens tilstand
2. forekomst av arten
3. reproduksjon
4. relativ bestandstørrelse

Felt¬arbeidet er blitt utført av Leif Gjerde hos Norske Naturveiledere.

Det ble påvist en ny gytedam: Bleikøya. Dammen ligger på tunet til bruket Ø på øya.

Søk etter nye lokaliteter for stor vannsalamander
Nye lokaliteter der stor vannsalamander ikke er registrert tidligere ble undersøkt. Områder rundt eksisterende forekomst av stor vann¬sala¬mander har vært prioritert. Dette fordi forekomst av amfibier er kun bærekraftig hvis det finnes et nettverk av dammer knyttet til hverandre. Derfor har områdene ved Fjellstadputten og Smørholet vært prioritert. Her er flere myr- og skogstjern undersøkt.

- Liten salamander (NT): 10 gytedammer ble undersøkt i mai.

To gytedammer ble funnet ødelagt: Lutvannsleieren HV (slettet) og Furuset stadion (uttørket/lekk).

- Spissnutet frosk (DC): 3 gytedammer ble undersøkt i mai.

To gytedammer er ødelagt: Lutvannsleieren HV (slettet) og Furuset stadion (uttørket/lekk).

- Buttsnutet frosk (ingen rødlistestatus): 12 gytedammer ble undersøkt i mai.

Det ble påvist 6 nye gytelokaliteter for buttsnutet frosk: Kobberhaugtjern, Øvresetertjern, Holmendammen, Dausjøen, Dausjøelva og Snarøytjernet.

En gytedam er ødelagt: Drammensveien 201 (gjengrodd).

- Padde (ingen): 4 gytedammer ble undersøkt i mai.

Det ble påvist 3 nye paddedammer: Øvresetertjern, Båntjernveien og Svartorsætra.

Generelt kan det sies at tilstanden for amfibier er god, men i en svak negativ trend. Kvaliteten av alle årets undersøkte dammer er god med unntak av Lutvannsleieren HV (slettet) og Furuset stadion (uttørket/lekk).

Overvåkingen viser en økning i antall dammer der det er påvist amfibier. Dette fenomenet har to forklaringer. Den ene forklaringen går ut på at man ved tidligere undersøkelser ikke har vært i stand til å påvise amfibier i dammer der hvor disse faktisk har forekommet. Den andre forklaringen går ut på at disse dammene ikke er undersøkt tidligere.

- Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 23 ganger.

- Atlantfjærmøll (EN): Arten er funnet på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy (funnet etter 2005). I Norge er arten registrert 21 ganger. 10 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

- Atlantstengelvikler (EN): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 7 ganger.

- Heroringvinge (EN): Arten er ikke observert. Sist observert i Oslo i 1917. I Norge er arten registrert 66 ganger.

- Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 og deretter (Bygdøy) i 2006 av Naturhistorisk museum. Nytt funn i 2007 er fra Heggholmen. I Norge er arten registrert 20 ganger. 8 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

- Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

- Drakehodeglansbille (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya) i 2005) av Naturhistorisk museum. I Norge er arten registrert 14 ganger. 8 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

- Solblomengmøll (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Maridalen) i 2002. Arten ble påvist i Maridalen i 2007 av Naturhistorisk museum. Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter. I Norge er arten registrert 11 ganger.

- Klapregresshoppe(VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

- Sangsikade (VU): Arten er observert på Hovedøya i 2005 og 2006, men ble ikke påvist i 2007 av Naturhistorisk museum. I Norge er arten registrert 28 ganger.

- Lindepraktbille (EN): Arten er ikke gjenfunnet. I Norge er arten registrert 6 ganger.

Planter
- Hvitmure (CR): Arten har 2 lokaliteter i Oslo (hvorav en utplantet på Ekeberg). Bestanden på Tåsen ble befart. 4 blomstrende individer. Bestanden teller rundt 20 individer. I Norge har arten 4 lokaliteter. Tilstanden er stabil. Arten har de siste 50 årene vært i sterk tilbakegang nasjonalt og lokalt.

- Knottblom (CR): Arten har 3 kjente lokaliteter i Oslo, med 8 blomstrende individer på Karrusputten i Nordmarka. Dette antallet samsvarer med antallet for 2006. Ikke gjenfunnet på de andre 2 lokalitetene, Lusetjern og Holbekken. I Norge har arten få lokaliteter. Tilstanden bør betegnes som stabil.

- Bittergrønn (EN): Arten har tidligere 1 kjent lokalitet i Oslo, men er ikke gjenfunnet. Angivelig utgått. I Norge har arten få lokaliteter.

- Bulmeurt (EN): Arten har flere kjente lokaliteter i Oslo. Norsk Naturarv overvåker 4 av disse. Til sammen 45 blomstrende individer.

- Ertevikke (EN): Arten har 1 tidligere kjent lokalitet i Oslo, men er ikke gjenfunnet. Angivelig utgått. I Norge har arten rundt 5–20 lokaliteter.

- Krypjonsokkoll (EN): Arten har 2 lokaliteter (21 dellokaliteter, hvorav 3 nye dellokaliteter funnet i 2007) i Oslo. Under overvåkingen i 2007 ble det telt opp 1097 blomstrende individer fordelt på 17 dellokaliteter. Bestanden anslås å telle 7700 individer. Planten er i fremgang, angivelig p.g.a. rehabilitering fra tidligere år. I Norge har arten 3 kjente lokaliteter. Tilstanden bør betegnes som stabil.

- Drakehode (VU): Arten har rundt 10 lokaliteter i Oslo. 5 lokaliteter overvåket. Bestanden anslås å telle omkring 500 individer. Tilstanden bør betegnes som stabil og i fremgang grunnet skjøtselsarbeid utført av Norsk Naturarv. I Norge har arten angivelig mellom 30 og 100 lokaliteter.

- Flytegro (VU): Arten er kjent fra 2 lokaliteter i Oslo. 1 lokalitet overvåket, Dausjøen. Bestanden anslås å telle flere hundre blomster spredd over 300 meter. Bestanden teller angivelig rundt 30 000 individer. I Norge har arten 3 lokaliteter. Tilstanden er stabil.

- Lodnefiol (VU): Omkring 9 lokaliteter i Oslo. 4 lokaliteter overvåket. Tilstanden er stabil. I Norge har arten angivelig rundt 14 lokaliteter.

- Vasskryp (VU): Ikke gjenfunnet.

- Villkornell (VU): Arten har 8 lokaliteter i Oslo, 2 nye funnet i 2007. Alle lokalitetene overvåket. Bestanden teller 9 individer i Oslo. I Norge har arten flere lokaliteter. Tilstanden er stabil.

- Oslosildre (NT): Arten har 10-talls lokaliteter i Oslo. 3 lokaliteter overvåket. Bestanden teller flere 100 individer. Tilstanden bør betegnes som stabil.

- Klokkevintergrønn (ingen rødlistestatus): 2 lokaliteter i Oslo, 1 ny bestand funnet i 2007. Bestanden anslås å telle rundt 300 individer. Begge lokalitetene overvåkes. I Norge har arten få kjente lokaliteter.

Kulturhistoriske planter
- Legekattemynte (CR): Arten har 1 lokalitet i Oslo, for øvrig Norges eneste ville lokalitet. Bestanden teller 5 individer, alle i blomst. Planten har vært i sterk tilbakegang. I 2006 ble fortauet der den står, gravd opp. Tilstanden er kritisk. Arten er sikret i Norsk Naturarvs frøbank og i 3 urtehager der dagens planter har sitt opphav i frø hentet fra bestanden i Oslo.

- Legeløvehale (EN): Arten har 1 lokalitet (2 dellokaliteter) i Oslo og teller litt over 100 individer i Oslo. I Norge har arten 3 lokaliteter. Tilstanden er stabil.

- Eplerose (NT): Arten har 3 lokaliteter i Oslo. Alle lokalitetene overvåket. Bestanden teller 3 individer. I Norge har arten rundt 20 lokaliteter. Tilstanden er stabil.

- Gatemelde (ingen rødlistestatus): Arten har 1 lokalitet fordelt på 3 dellokaliteter i Oslo, for øvrig Norges eneste lokalitet. Bestanden teller omkring 66 individer. Planten var i 2007 i sterk fremgang, men har vært i sterk tilbakegang de siste årene. Tilstanden er kritisk.

- Giftkjeks (ingen rødlistestatus): Arten har 1 lokalitet i Oslo. Bestanden teller omkring 24 individer. I Norge har arten 4–5 stabile lokaliteter. Tilstanden er kritisk.

- Hunderot (ingen rødlistestatus): Arten har 1 lokalitet fordelt på 3 dellokaliteter i Oslo. Bestanden anslås å telle rundt 24 individer. I Norge har arten 3 lokaliteter. Tilstanden er stabil, men kritisk.

- Mølleløvehale (ingen rødlistestatus): Arten har 2 lokaliteter i Oslo. Begge lokalitetene overvåket. Bestanden teller omkring 100 individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. I Norge har arten 4–5 stabile lokaliteter. Tilstanden er stabil.

Mål 3) Frøbankbeholdning
Frøbanken består av følgende: Legeløvehale (Norderhov, Ringerike og St. Hanshaugen, Oslo), isop (Kroksund, Hole), legekattemynte og giftkjeks (Tøyen, Oslo), eseltistel (Østfold) og ertevikke (Røyken).

Mål 4). Skjøtsel av verdifulle naturtyper
Se punkt 6.

Mål 5) Medier
Funn av stor salamander på Bleikøya ble omtalt i Aftenpostens aftenutgave 1. oktober.

Mål 6) Nettstedet: www.naturarv.no
Det arbeides regelmessig med å forbedre nettstedet og å legge ut flere artikler. Dette er et ledd i stiftelsens visjon om å formidle kunnskap, skape forståelse og å vekke interesse for norsk natur og naturvitenskap. Antall besøkende på nettstedet har økt. I januar 2007 var antall besøkende 4237. Antall besøkte sider var 13649, antall besøkte filer 17624 og antall treff 19846. 11 måneder senere, i desember 2007, var antall besøkende steget til 4336. Antall besøkte sider var på dette tidspunktet 13336, antall besøkte filer 14655 og antall treff 16157.


5. Styremøter
I løpet av 2007 har det blitt avholdt 2 styremøter.


6. Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper i 2007
Følgende 56 mål rehabiliteres, vedlikeholdes eller gis økonomisk støtte ved skjøtselstiltak: Kalktørrenger og fuktenger på Bleikøya (14 mål), kalktørrenger på Heggholmen (18 mål), salamanderdam på Bleikøya og eng på Slakteren (Nordmarka) (25 mål). Ottar Slagtern på plassen Slakteren slår og raker årlig 25 mål verdifull eng. Norsk Naturarv bidrar økonomisk til dette arbeidet.

I 2007 ble det området som Norsk naturarv rydder, utvidet med følgende 8 mål: 3 mål på Bleikøya 5 mål på Heggholmen. Dessuten bidro stiftelsen i 2007 med økonomisk støtte til de 25 målene som Ottar Slagtern årlig skjøtter på Slakteren.

2007 var tredje året det ble utført restaurering av gjengrodde enger på Bleikøya og Heggholmen. I tillegg har vi i 2007 for første gang støttet arbeidet med skjøtsel av engene på Slakteren.

Utført arbeid:
Øvre kalktørreng NØ på Bleikøya
NØ del av øya er ganske åpen. Dette skyldes at området er holdt i hevd. Inntil 1978-79 ble engene slått av beboerne på småbruket på øya, i tillegg til at dyrene deres beitet her. Gjengroingen har derfor kommet sent i gang.

Oppslag fra fjernete trær og busker ble slått med ryddesag. I og med at det kan tyde på at forekomsten av drakehode går tilbake ved hyppig slått, ble ikke hele den øvre delen av engen slått i år. Nye områder ned mot vann i N ble ryddet med greinsaks. Oppslag ble fjernet og brent. Dette utgjør 4 mål. Dette var tredje års restaurering.

Nedre kalktørreng NØ på Bleikøya
Denne engen er frodigere enn den øvre. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress.

Engene ble utvidet med hogst i juni og september og slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og oppslag ble rakt sammen og siden brent i september. Dette utgjør 4 mål. Dette var tredje års restaurering.

Fukteng på Bleikøya
Område V for dammen på tunet ble ryddet for busker og småtrær og slått med ryddesag med krattkniv. I mai ble det fjernet busker og kratt rundt lønnetrærne mot randen av engen. Området var sterkt gjengrodd, og trær ble fjernet med motorsag og buesag i mai. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Dette utgjør 3 mål. Dette var andre års restaurering.

Øvre kalktørreng SØ på Bleikøya
Enger SV for tunet. Under gjengroing av løvtrær. Trærne ble saget ned og fjernet med motorsag i september. Stammer og greiner ble fjernet. Området ble for øvrig slått med krattkniv. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Dette utgjør 1 mål. Dette var første års restaurering.

Kalktørreng V på Bleikøya
Neset lengst mot V. Busker og kratt ble fjernet med greinsaks i september. Busker ble båret til bålplass ved stranden. Dette utgjør 2 mål. Dette var første års restaurering.

Kalktørreng S på Heggholmen
Øya har stort botanisk artsmangfold med bl.a. drakehode. Kalktørrengen er vurdert som regionalt verneverdig. Engen ble utvidet og gjort mer åpen ved å felle trær i mai. Slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Dette utgjør 6 mål, hvorav utvidelse med 1 mål i 2007 (strandeng i V). Dette var tredje års restaurering.

Kalktørreng N på Heggholmen
Øya har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, som er en norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

Området er tilnærmet gjengrodd med syrin. Mellom dem står det fortsatt flere interessante engplanter.

I likhet med 2006 ble det også i 2007 sprøytet glyfosat inn i syriner. Dette ble utført ved å drille 1–4 hull nederst på stammen, avhengig av hvor mange store stammer hver busk hadde. Hver stamme fikk innsprøytet omtrent 1 ml glyfosat i hvert hull. Etter første år dør rundt halvparten av buskene, mens den andre halvparten får små, forkrøplete blader. Forsøk med å brekke kvister og sprøyte glyfosat inn i bruddflaten var delvis vellykket, da kun de grenene som ble behandlet, døde. Bare syriner bar tegn etter påvirkning av glyfosat. Døde syriner, berberis og andre busker ble fjernet med greinsaks, og omtrent 1 mål ble slått for første gang med ryddesag. Arbeidet ble utført i august og i september. Dette utgjør 9 mål, hvorav utvidelse med 4 mål i 2007. Dette var tredje års restaurering.

Slakteren (Nordmarka). I 2007 bidro Norsk Naturarv for første gang økonomisk til det arbeidet som Ottar Slagtern utfører på plassen Slakteren. Med dette ønsker stiftelsen å være med på å ta vare på verdifulle naturtyper i Norge. Slakteren er et plantelivsfredningsområde i Blankvann landskapsvernområde i Nordmarka. 25 av et til sammen 65 mål stort område blir slått med slåmaskin. Myndighetene har ikke satt av midler til vedlikehold av dette plantelivsfredningsområdet. Ottar Slagtern, som bor på stedet, benytter sin fritid til å ta vare på dette områdets naturkvaliteter. Dette gjør han på eget initiativ og for egen regning. Norsk Naturarv besluttet å lønne Ottar Slagtern for dette arbeidet i 2007 og å dekke utgifter som han har hatt med å bevare stedets naturkvaliteter.

Salamanderdam Ø på Bleikøya
Gytedam med stor salamander og liten salamander ble fullrestaurert i 2006. I 2007 begynte vedlikeholdet av dammen. Se for øvrig punkt 4. Vurdering av måloppnåelse: Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter: Stor salamander og liten salamander.


7. Befaring med Fylkesmannen og Friluftsetaten
I mai inviterte Norsk Naturarv Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Friluftsetaten med på en befaring til Bleikøya og Heggholmen for å orientere om stiftelsens arbeid. I juni ble leder for Byutviklingskomitéen i Oslo kommune med på samme befaringen.


8. Samarbeidspartner
Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.


9. Økonomisk søknad
Norsk Naturarv sendte i år, etter oppfordring fra politikere, en søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen.


10. Bystyret i Oslo bevilget kr 750.000 til Norsk Naturarv
Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2006 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2007 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, «- Norsk Naturarv – biologisk mangfold 750.000». Pengene ble først utbetalt av Friluftsetaten 9. juli.


11. Arbeidsmiljø
Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2007.


12. Ytre miljø
Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljøet.


13. Likestilling
Stiftelsen har ingen ansatte. Styret består av 4 menn. Styret har ikke lykkes med å få kvinner til å tre inn i styret.

dot


blank

Blank

Årets
Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
Flytegro Breisjøen 2024
Les mer...


Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
Blyttia forside flytegro
Les mer...


Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

Les mer...


Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Les mer...


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Les mer...


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Les mer...


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Les mer...


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Les mer...

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv