Norsk Naturarv
blank
Hjem >  Artsmangfold

Artsmangfold

Jordens artsmangfold er et resultat av 3,8 milliarder år med utvikling. 1,7 millioner arter er beskrevet, men det anslås at mellom 2 og 100 millioner arter lever på Jorden. I Norge er det beskrevet 33 000 arter, men angivelig er dette kun halvparten av landets arter.

Sørgekåpe
Sørgekåpe. Foto: Sidsel Kvarteig.

Definisjon: Det finnes ingen standard definisjon for hva biologisk mangfold er, men det kan kort forklares som variasjonen av liv. Skal mangfoldet beskrives nærmere kan det defineres som summen av gener, arter og økosystemer i et område. Genetisk mangfold: Det er alltid genetiske forskjeller mellom bestander og individer av samme art. Kammarimjellens genetiske ulikheter synes godt. Planten har normalt lilla blomster med gul tupp. Vestfoldbestanden har derimot helt gule blomster. Artsmangfold: I takt med antall arter øker artsmangfoldet.


Korsedderkopp i ferd med å spinne inn en flue. Foto: Sidsel Kvarteig.

Insektene utgjør den største delen av mangfoldet med 16 000 kjente arter. Amfibier er blant de minste med kun 5 arter.


Kalktørreng på Bleikøya med drakehode, knollmjødurt og blodstorkenebb.

Mangfold av økosystemer: Ethvert område vil ha sin særegne sammensetning av arter. Hvert økosystem vil skille seg ut fra de andre pga. topografi, geografi, geologi, klima og samspillet mellom artene.

Mangfoldet øker: Listen over antall arter i Norge vokser for hvert år av ulike årsaker. Dette skyldes både innvandring og oppdagelser. Sistnevnte er en dokumentert økning av hovedsakelig tilstedeværende arter.


Briksdalsbreen en arm av Jostedalsbreen gir et innblikk i de rådende forholdene i Norge under siste istiden.

I forhold til tropiske og tempererte områder har Norge et meget ungt økosystem med få arter. Dette skyldes at for inntil 12.000 år siden var landet dekket av is. Kun nunataker og kystområdene gav grunnlag for et fåtall arktiske arter. Da klimaet ble varmere og isen trakk seg tilbake begynte arter å etablere seg. Uavbrutt svever, driver, fraktes, flyr, svømmer, krabber, kryper og går soppsporer, frø og dyr til Norge. Når de klimatiske og biologiske forholdene ligger til rette så klarer å etablere seg. Dette er en prosess som foregår hele tiden både naturlig og med menneskets hjelp.


Både arten solblom og naturtypen slåtteeng som planten står i er avhengig av menneskets høsting av naturen. Denne naturtypen har røtter flere tusen år tilbake i tid. Kanskje så langt som 5000 år da menneskene i Norge begynte å bli bønder. Slåtteengene er således et av våre eldste kulturminner. Bilde fra Maridalen i Oslo.

Innvandring: Norges eldste arter er istidens dyre- og planteliv. Lemen, rype, ørret, fjellringvinge, dvergbjørk, kartlav og flere kom med en gang landet lå bart. I dag overlever disse artene i fjellene og nord i landet. Mennesket var også blant de første artene.

Under varmetiden for 8000-5000 år siden var middeltemperaturen ca. 2 grader varmere enn i dag. Med et gunstigere klima kom varmekjære arter som piggsvin, linerle, lakrismjeltblåvinge, eik osv. Siden været er kjørligere nå lever disse artene nå hovedsakelig langs kysten fra Østfold til Trøndelag.

For nærmere 6000 år siden etablerte jordbruket og husdyrholdet seg. Dette medførte helt nye naturtyper og indirekte innførsel av arter som fulgte med såkorn og husdyr. Balderbrå, kjempetistler, blåklokker osv. kom angivelig inn. Åpne landskap forårsaket av åker og beitemark laget helt nye naturtyper som igjen ga livsgrunnlag for nye arter. Låvesvale og åkerrikse kom kanskje til landet da nordmennene begynte å gjøre bønder av seg.


Granskogene er et forholdsvis nytt fenomen i Norge. De første granene innvandret under jernalderen (500 f.Kr.-1066 e.Kr.). Foto: Sidsel Kvarteig.

Fra jernalder og middelalder (500 f.Kr-1537 e.Kr) ble det innført en rekke medisin- og matplanter til landet. Mange av dem klarte ikke overleve i det fri, men enkelte greide det som bulmeurt, russekål, hunderot med mer. Karrus ble satt ut som matfisk. Brunrotte fulgte som blindpassasjer på skip.

 
På 1800-tallet økte skipsfarten og med dem kom ballastplantene. Seilskutene brukte stein, sand og jord ballast. Dette ble dumpet når de hentet last Norge. Spesielt for plantene fikk dette stor betydning. Ormehode kom således fra Kontinentet, russesvalerot fra Russland og fjæreknapp fra Syd-Afrika. Siden 1900 har antallet nye arter økt betraktelig. Mink og kanadagjess kommer fra Nord-Amerika og er vekselvis rømt og satt ut. Vårpengeurt kommer fra Alpene og spredde seg fra Norske Botanisk Hage i Oslo i 1872. Siste innslag er kongekrabbe, hjortelusflue, kanadagullris. Disse og flere er fortsatt under spredning og er i ferd med å etablere seg og bli en del av det biologiske mangfoldet.

Oppdagelser: Større kunnskap om arter som allerede finnes bidrar til å øke artsmangfoldet betraktelig. Virvel- og bløtdyr ble grundig kartlagt på 1800-tallet. (Det er derfor uhyre sjeldent at det oppdages arter i Norge som er oversett, men det forekommer. Damfrosk ble førte gang funnet i Norge i 1997). Planter og sopp ble likedan svært godt kartlagt.

 
Oppdagelser av nye arter gjelder hovedsakelig insekter. 16.000 insektsarter er registrerte i Norge, men sammenlignet med Sverige og Finland så huser landet antagelig 23.000 arter. Årsaken til de mangelfulle registreringene har flere grunner. For det første utgjør de over halvparten av landets artsmangfold. Dernest er de små og lett å overse. Dessuten er insekter et nedprioritert felt innen naturforvaltningen. I dag utføres hovedsakelig alt feltarbeidet av hobbyentomologer.

Norsk Naturarv samarbeider med Naturhistorisk museum med å kartlegge og dokumentere landets insektsliv. Dette har ressultert i overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006 og overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005.

dot


blank

Blank

Årets
Rapport av Roman Gramsz, Katarzyna Bociąg og Bjørn Smevold 2024
Luronium natans protection action in Breisjøen, Oslo 2019, 2020 and 2021
Flytegro Breisjøen 2024
Les mer...


Flytegro Blyttia 2018, 2019 og 2023
Blyttia forside flytegro
Les mer...


Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune 2020

Les mer...


Insektrapport 2018

Les mer...


Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Les mer...


Flaggermus i Oslo-kirker, mai 2009
Flaggermus i Oslo-kirker 2009
Les mer...


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Les mer...


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Les mer...


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Les mer...

blank
Tor Øystein Olsen, Styreleder Norsk Naturarv, Konvallvegen 67 2742 Grua, Telefon: 90 68 41 45, e-post: post@naturarv.no, Konto: 2280 31 16389, Copyright: © Norsk Naturarv