Amfibier

Amfibiene har ikke frigjort seg fra sitt opphav og er derfor avhengig av vann gjennom livet og året. I dag overlever de ved å være små, uanselige og nattaktive.

Yngel, rumpetroll og larver, her gjeller. Voksne puster med lunger. Huden er vanligvis tynt og uten skjell. Eggene har gelekonsisten og legges i vann. Rumpetrollene og larvene klekkes ut som beinløst yngel.

Antall arter i Norge: 6.
Salamander - Frosk - Padde

Antall arter i Europa: 62.

Antall arter i verden: 5743.

Om våren kan padder påtreffes i såkalte paddebryllup. De varer i rundt en uke, og selv små dammer kan ha nærmere 100 lekende padder. På bildet sees både padde og frosk.

I Norden foregår parring og egglegging i april-mai. Frosk og padde søker til bestemte gytedammer rett etter at isen går. Hannen holder kvekkekonserter for å tiltrekke seg hunner og angivelig andre hanner også. Frosk og padde foretrekker å gyte på samme tid og sted. Dette minsker risikoen for å bli spist under parring og øker avkommet mulighet for å stikke seg unna i massen av rumpetroll. Kvekkingen lages ved egne strupeposer som blåses opp. Hver art har sin karakteristiske ensartete sang som fremføres på dagtid frem til middag. Frosken legger egg i klaser og padden i snorer. Hunnene legger fra noen hundre til tusen egg. Eggene svulmer opp i vannet til en geleaktig masse. Under eggleggingen er hannen festet til hunnens rygg og befrukter eggene.

Salamanderen er gjerne en måned senere ute i gytedammene og fremfører leken lydløst. De har en helt annen strategi for å lokker til seg maker og skremmer bort konkurrerende hanner. Hannen utvikler rygg- og spordkam i tillegg til å bli fargerike. Med form og farge "danser" hannene, og den store salamanderen oppretter revir som den kjemper for. Salamanderen har indre befruktning og hunnen legger opptil 200 egg. Eggleggingen går over flere uker da eggene legges enkeltvis og festes til underlag. Stor salamander krever planter. Den lille salamandereren derimot tar hva den får, men foretrekker vannplanter der de finnes.

Etter 6-20 dager, avhengig av temperatur, klekkes amfibienes egg. Larvene har gjeller og lever en fiskelik tilværelse. Etterhvert som larvene vokser forsvinner gjellene og avkommet utvikler seg til miniatyrer av de voksne. På sensommeren og høsten, samme år, kryper de opp på land. Er vannet for kjørlig til at de er ferdig utviklet kan de overvintre som larver i vannet. Voksne individer går derimot i dvale i frostfrie områder på land, hulrom i bakken. Det er kun om våren under lek og parring at de søker seg til vann.

De ulike amfibieartenes avkom går utmerket i hop i samme dam siden de ikke konkurrerer om den samme føden, og om de gjør det foregår det på ulike steder i vannet. Frosk og padde har rumpetroll. Disse er vegetarianere og lever hovedsakelig av alger og organisk avfall. Salamanderens avkom kalles larver og jakter på hvirvelløse dyr, særlig insektslarver. Stor salamander jakter på dypt vann mens liten salamander søker etter føde på grunner.

Voksne amfibier fører en tilbaketrukket tilværesle på land der de gjemmer seg om dager under stokker og løv. Når mørket senker seg kommer de frem for jakte på hvirvelløse dyr.

Lenker
Naturhistorisk museum: Faktasider om amfibier

Wikipedia: Amphibian

Global Amphibian Assessment

forskning.no: Amfibiene dør

Filmer

Engelske filmside med:

- stor salamander

- liten salamander

- padde

- frosk


Tysk filmside med frosk og liten salamander